Miriams små og store tanker

Makan til frekkhet!

2009-08-28T15:01:00.005+02:00

Jeg har vært vitne til noen av partilederutspørringene på NRK og har følgende spørsmål til allmennheten: hvorfor slik en frekk tone?

De to menneskene, som jeg forøvrig aldri har sett på TV forut for denne usympatiske fremtredenen, kommer med til tider ironiske spørsmål, ler av politikeren mens de avbryter og lager feilaktige konkluderende oppsummeringer av det som har blitt sagt.
Dette har fått meg til å utvikle en "akk-for-noen-folk"-holdning til dem, noe som selvsagt ikke er ønskelig. Men det hjelper ikke at han er like karismatisk som en sokk, eller at hun stadig smiler hånlig til politikeren mens hun avbryter med et kjapt "greit nok" midt i et svar. Jeg merker jeg blir litt provosert, samtidig som jeg lurer på hvor NRK har funnet disse folka? Det må da vitterlig være noen som kan stille spørsmål, være kritisk og rask i replikken, uten å være frekk og fæl i tillegg.

Det hele kan ikke balanseres ut med Nina Owing som er i sitt rette element. Statskanalen har rett og slett gått på en smell, spør du meg. Og de skulle vinne valget...

Om tilfeldighetenes gang...

2009-04-01T20:13:00.005+02:00

På toget i går fikk jeg panikk. Av typen som bare slår ned i hue på deg, for så å gå som et gys gjennom kroppen. "Hvor er lommeboka mi?" er et prima eksempel på denne følelsen. Og det utløser en febrilsk leting og ikke minst hjertebank og tankevirksomhet. Bare at i går på toget var det; "jøje meg, har bane-kortet mitt gått ut?". For det hadde det. For to måneder siden. Og det er ikke det at jeg ikke har betalt for meg denne tiden i mellom 15. januar og ja.. 31. mars. Det har jeg. Men det viste seg at jeg i refunderingens rus hadde levert feil kvittering til Fossum, og dermed satt på et fullstendig ubrukelig (dog velbrukt) reisebevis. "Søren heller", tenkte jeg, "Nå hadde det vært så sinnsykt typisk om det kom kontroll på toget." Jeg har ALDRI i mitt liv opplevd det, men en gang må jo være den første.

Det ble ikke den første. Ikke i går...

Men i dag!
I dag kom de. Fire betjent-kledde mennesker med morske uttrykk og med regningsblokka åpen og klar til å fylles ut. Heldigvis fikk jeg byttet kvitteringene, da jeg var på jobb i går. Og da mannen som skulle skjekke mitt reisebevis sa "Flott!", idet han konstaterte at min billett var så gyldig som få. Samtidlig tenkte jeg det samme. Veldig flott!

Om å vente ett år...

2008-08-27T13:53:00.002+02:00

Nå skal det først sies at jeg vet at det er tolv måndeder i ett år, og at det ikke har gått fullt ett år siden jeg la ut en relativt passiv blogg her. Det er faktisk noe over 300 dager, så det mangler ennå noen netter og soloppganger før det har gått ett år.

Uansett, så kan man jo begynne å lure, dersom man ikke har møtt meg underveis, og sett at Miriam, jo hun er stadig ved sine fulle fire, om hva som er årsaken til denne bloggetørken. Har jeg vært fullstendig tanketom og uten nevneverdige begivenheter i så lang tid? Det er selvsagt ikke tilfelle. Jeg har blitt... tja.. noe over 300 dager eldre, flere tusen pensumsider visere og opplevd et knippe nevneverdige ting. Ja, og i tillegg, om mulig, har jeg blitt hakket morsommere. Er det mulig, spør du kanskje? Neppe, tenker jeg. Men kanksje.... noe over 300 dager kan jo gjøre så mangt med et menneske.

Det som ikke har forandret seg, er imidlertid evnen til å få inspirasjon til ting man egentlig ikke må gjøre, heller enn de tingene man egentlig burde gjøre.
Her kommer noen oppklarende setninger:
Jeg burde skrive oppgave om lesing i engelskundervisning, men står fast/føler ikke for det/finner ikke på noen smarte formuleringer/vil helst gjøre noe annet. I stedet sitter jeg her, noe over 300 dager etter og skriver blogg.

Verden er endelig i balanse!

Snabbgrabbar er Amish på Sørlandet

2007-10-17T15:15:00.000+02:00

Meitemark

2007-09-24T16:35:00.000+02:00

I serien om ting jeg har et anstrengt forhold til (les: fugler, piggtrådgjerder, små hunder, nattog og vannlekkasjer), kommer et innlegg om meitemark.

I dag så jeg det som jeg faktisk tror er min første meitemark i Oslo. Den bodde på Bislett, rett ved Rimien. Jeg har angst for å tråkke på meitemarker (stygge snegler også forøvrig, men det er en annen historie). Jeg kan godt feste dem på kroken, men jeg nekter å tråkke på dem. Jeg kan godt finne en gigantisk edderkopp i senga, ta den i hånda og slenge den ut av vinduet, men jeg orker ikke tanken på meitemarkslim under skoen. Det finnes en opplevelse i meg, hvor jeg er ute og går, men ikke kan tråkke ned foten uten å lande på en meitemark. De er overalt, og de beveger seg sånn at jeg ikke kan trippe forbi dem engang. Jeg er litt usikker på om dette er en opplevelse hentet fra virkeligheten, i så tilfelle snakker vi Grønngjelet i Søgne. Hvis ikke er det en drøm, en grusom drøm.

Helgens lærdom

2007-09-23T13:12:00.000+02:00

I går kveld var jeg med på en terninglek, hvor det hele gikk ut på å enten kaste riktige terninger eller å lyve og si at du fikk akkurat det du trengte. Det er mulig at jeg ikke greier å illustrere reglene for denne leken her, men det er ikke det som er poenget. Poenget er at jeg innser mitt manglende bløffepotensiale.

Hver gang jeg fikk koppen, ristet den lett, og endte opp med et knippe litt for dårlige terninger, ble jeg avslørt. Det er mulig at mitt talent for terningkast er i en annen liga enn dem jeg spilte mot, men jeg tror det ligger mer i det at jeg ikke klarte å bløffe. Det ble bemerket at de gangene jeg faktisk hadde gode terninger lå stemmen min i et konstaterende leie. Når jeg derimot hadde terninger som ikke var gode nok, og jeg skulle late som jeg hadde det, ble intonasjonen forpurret og fikk et spørrende uttrykk; "dobbel 4?". Leie greier... Det ble ikke bedre når jeg selv innså denne avslørende tonefallfeilen, og rett etter en spørrende par i fem, knakk sammen "Åh nei, ikke nå igjen!"
Jeg var ikke lenge i det gode selskap, før jeg måtte innse at jeg hadde fem streker og var ute av leken.

Så har jeg tenkt litt, da, sånn i etterkant. Er mitt lyvepotensiale ikke-eksisterende? Mulig det, men i den forbindelse må det nevnes at jeg på barneskolen, med hell, greide å skryte på meg et ekstra fornavn - inspirert av en sykepleier i Chicago Hope. "Jo, jeg har to navn... Miriam Camille?!"

Gardinbloggen...

2007-09-19T00:05:00.000+02:00

Etter at Ingrid flyttet inn i August har det blitt fart på saker og ting. Bokstavelig talt. Flere av møblene i hus fikk ben og gå på. En real ommøblering allerede første uka, var særdeles vellykket. Nå står ting logisk og estetisk korrekt og vi bor i et harmonisk hus.

Ikke nok med det. Vi har også fått opp gardiner!

Gardiner (sammen med persienner) har tidligere vært et sorgens kapittel.
Jeg har med vekslende hell, prøvd å få opp vindusdekkende materialer, for å skjermes fra eventuelle nysgjerrige naboer. Persiennen i stua gikk opp, men etter en langvarig kamp med den inne på soverommet mitt, måtte jeg kapitulere. Dette begynner å bli lenge siden.

Nå har imidlertid Ingrid flyttet inn, og det er utrolig hva man kan utrette når man kombinerer to hoder og fire hender. Ikke bare har vi fått gardinstang og gardiner i stua, det har også dukket opp liftgardiner på kjøkkenet. Med sommerfugler! Og som ikke det var nok - begge liftgardinene har blitt justert til å passe abnormale vindusmål. Stålstenger måtte vike for Miriam og Ingrid og en IKEA-tang. Det var en nydelig lyd idet stangen gav etter for nesten umenneskelig kraft. Schhhuppp!

Gardiner lenge leve!

Bilder kommer etter hvert, men hvis du ikke klarer å vente, kan du jo bare ta turen. Du kan vel koden? ;)

Om tur...

2007-09-09T16:12:00.000+02:00

I går var jeg på tur i nordmarka. KRIK hadde oppstartstur og et knippe flotte folk drog inn til Skjennungen. Veldig trivelig. Jeg har følgende kommentarer etter turen.

- Katrine skal ha honnør for at hun hadde kjøpt Sommer-is på pinne, til å spise på banen. Ingenting kan skape tropisk stemning som en gul is med sjokoladetrekk.

- Jeg er tilhenger av sykkelhjelm. Det er en fin fin ting som kan hindre hjerneskade. Hjelm er ikke fullt så kult å ha i sekken...

- Kaffeen til Kjersti ble broderlig fordelt. Elisabeth, Katrine og Øyvind nøt små kaffeshots i form av flaskekorker. Enkel morro for alle rundt bordet.

- Å suse nedover fra Skjennungen, via Ullevålseter til Sognsvann og videre, ned var en SÅ fin tur og SÅ morro. Fort gikk det og gøy var det. Anbefaler bremser, men Elisabeth kom seg trygt ned uten.

- Jeg vil rette en stor beklagelse til frosken som lå i veien og ante fred og ingen fare. Ingrid mente ikke å kjøre på deg. Hun i likhet med flere andre trodde nok det var en fugl, som kom til å flytte seg. Det gjorde ikke frosken. Vi skulle så gjerne ha stoppet og utført froske-gjenopplivning. Men sjokk og hastighet var avgjørende faktorer i at dette ikke ble gjort. Dersom du ikke lenger er i vår verden, håper jeg (og Ingrid) at du bra i frog-heaven.

Helt til slutt vil jeg gjerne få lov til å hilse til Andreas' bestemødre.

Bulgaria, baby!

2007-07-06T13:39:00.000+02:00

What happens in Bulgaria, stays in Bulgaria. Men bare til en viss grad. Her kommer noen godbiter!

- Katrine påstår at kjølskapet på rommet ikke fungerer. Gutten fra resepsjonen kommer inn på rommet og kjenner inne i kjøleskapet. Det lille hintet av kulde som henger i veggene på kjøleskapet
fra tidlig etterkrigstid får ham til å sende Katrine et blikk av de sjeldne. "Hallo, frøken "kjøleskapet funker ikke"... her er det plenty med kulde!"
- Den døve svensken (og da snakker vi ikke døv i den forstand at han ikke kan høre, selv om det hører med til historien at han knapt forstod norsk) på hotellet som spurte om vi ville "följa med inn på rummet". Ehm... nei...
- "Min lilja". Det er fint når mitt blomstrende utseende kan føre til perks på mat og drikkefronten.
- "Hva skal ni ännars gjöra!?" Fortvilet svensk innkaster, når vi ikke vil inn på baren hans.
- Katrine som later som hun skal synge karaoke for å få et tysk bekjentskap til å synge. Den stakkars tyskeren var VELDIG nær ved å levere inn Elton Johns Your Song, men Katrine krøp til korset før det var for sent.
- Slangemannen som kommer imot Katrine, hvorpå hun skriker høyt og han og slangen vettaskremt trekker seg tilbake.
- Den Bulgarske selgeren som sa til Katrine når hun stod å prøvde shorts i butikken hans at "you look like very sexy girl" og som trodde navnet mitt var Medium.
- Katrines killerblikk da massasjmannen klasket på rumpa.
- Sveveturen 100 meter over Sunny Beach og Svartehavet, og den påfølgende kræsjlandingen på stranden.
- Justin Timberlake. Han snakker for seg selv...

Allright! Dette var saker :)

Miriam-quiz!

2007-05-25T13:15:00.000+02:00

Nå har du sjansen til å vise verden at du bugner av kunnskap om meg.
Jeg har laget den ultimate Miriam-quizen (Det er forresten rart hvordan man får tid til en hel haug med dritt når man er midt i eksamenstida). Når du har fått scoren, kan du jo briefe her...

TA MIRIAM-QUIZEN!

Tjohei - Lykke til!

Ingrid Helene og Ingrid Olava

2007-05-11T22:13:00.000+02:00

På denne dag tenkte jeg at jeg skulle trekke frem to Ingrider.

Den ene Ingriden er verdens beste bestevenninne. Alltid med er godt humør og med morsomme samtaler - latteren er sjelden langt unna. Vi tenker noen ganger skremmende likt og fullfører hverandres setninger. Hun er raus og omtenksom, og er nesten i snilleste laget. Denne dama er helt fantastisk. Har du ikke rukket å bli kjent med henne, så burde du! Og i dag har hun bursdag, dere... Min hyllest til henne kommer sent, men godt!

Den andre er et nytt bekjentskap, men jeg er allerede dypt fenget. Ingrid Olava er en fantastisk flink og foreløpig relativt ukjent artist i den norske musikkverdenen. Jeg har fått stor sans for hennes stemme, hennes tekster og hennes sound. Skjekk det ut... aaait! For de av dere som er så heldige at dere bor i Oslo, og ikke jobber på en torsdagskveld skal hun ha gratis konsert på Chataeu Neuf 31. mai. Der skulle man alle vært :)

SKO

2007-05-09T15:31:00.000+02:00

På TV og i blader har jeg i lange tider blitt fortalt at for kvinner er sko nærmest som luft å regne. Man skal ha mange og dyre sko. Helst et eget rom for sko. Og når modellene i relalityprogrammene kan velge seg et par sko, skriker de i ekstase og de som ikke får griner sine bitre tårer. Dette har jeg hatt problemer med å forstå. Det er jo bare sko har jeg tenkt. Og rundt har jeg gått, på mine til dels gode og i stor grad ultrabillige (i rett Miriam-ånd) sko og tenkt at noe av det værste i verden er å handle sko. Så utrolig slitsomt!

På en eller annen måte har jeg fått ett nytt blikk på skoen. Jeg har ennå ikke fått et intenst behov for innkjøp av et hopetall sko, men jeg merker at jeg har blitt glad i konseptet sko. Og spesielt glad har jeg blitt i de søte, skinnende og billige bronseskoene mine med kilehæl.

Hotspots!

2007-04-19T14:04:00.000+02:00

Jeg har lest mye om hotspots i det siste. Det dreier seg om områder med eksepsjonelt stor befolkningsvekst, og ikke minst om såkalte "biodiversity hotspots" - områder med et enormt biologisk mangfold av planter og dyr (les: egentlig mest insekter - da disse ugjør langt flere enn for eksempel hest og ku).

Hva med å overføre denne hotspot-tanken til bursdager? Facebook er jo så vennlig å regristrerer fødselsdatoen til alle mine venner og kjente her, så jeg tok på meg oppdraget: kan man finne en "fødsels-hotspot"?

Per dags dato har jeg 238 venner der inne - noe som gir et relativt godt grunnalg for en vurdering på emnet. I prinisppet kunne vi (dog med enorm liten sansynlighet) endt opp med at ingen hadde bursdag på samme dag.
Det er imidlertid ikke tilfellet.

En hotspot måned?
I min bursdagskalender er det januar og februar som skiller seg sterkt ut som hotspot måneder, med november som en god tredjeplass. Henholdsvis har måndedene 25, 25 og 24 bursdager og til sammen utgjør de tre månedene hele 31 % av alle fødslesdagene. Imponerende! Februar skiller seg ut blandt de tre med tanke på antall dager med tre burdsager på en gang. 4 dager i mars har trippelbursdager: åttende, niende, trettende og tjueåttende februar. Pris dere lykkelige - dere er ekstra hotte :)

En hotspot dag?
Det som slår meg som en smule merkelig er at de ingen av de to datoene hvor det er så mange som fire bursdager på en gang, befinner seg i hotspot-måndedene. Disse dagene finner man i mars og september. Mystisk... Dagene det er snakk om er forøvrig: 6. mars og 19. september.
Mine vener født på denne dag - Gratulerer. Dere er igrunnen hotspots på det varmeste!

Min egen måned, desember, gjør det skuffende dårlig på fødselsfronten, men August er kanskje overraskende den kaldeste måneden med bare 12 bursdager. Også er det jo ganske mange dager uten en eneste fødselsdag - la oss håpe på finvær disse dagene, slik at man kan få kompensert på en varm og god måte.

Nattoget =

2007-04-12T13:17:00.000+02:00

Ekstremt vond liggestilling.
Smerte i nakken, og ryggen.
Vekselvis intens varme og plagsom kulde.
Relativt dårlig, eventuelt relativt lite søvn.

På påskefjellet

2007-04-07T17:11:00.000+02:00

Før vind, før stormfulle kast, før snøstorm og dårlig sikt, før folk begynte å gå seg vill og trengte assistanse - før alt dette var jeg på fjellet. Og da var det helt fantastisk.

Sola skinte fra tidlig til sent og snøen var hvit og fin... Og når man kan legge på litt kortspill og brettspill og familiekos kan det sjelden bli så mye bedre.

Mamma, pappa og meg selv hadde en tur til Lakkenstova, ei DNT-hytte som ligger en hyggelig skitur unna hytta vår på Ljosland. Selv om jeg jo merker at jeg ikke står ofte på ski (når mamma traff kjentfolk i den værste utforbakken, var det umulig for meg å få stoppet for å si det sånn...), så var det veldig kjekt.

To kveldsturer i måneskinnet sammen med pappa og David var også veldig artig. Da var det nypreparert løype og raka vegen. Utrolig fascinerende å gå på ski om kvelden, i mørke, sånn i utgangspunktet - men godt belyst av en fantastisk måne.

Til slutt vil jeg dele to episoder med dere.

1. Mitt fall i bakken. Jeg tok et stupe-kråke-se-skikkelig-dum-ut på grunn av ei dame som kjørte skikkelig seint. Min turbo kom litt ut av kontroll, på en måde.. Vel, enden på visa blei at jeg lå i snøen med en ski på den ene foten, masse snø på innsida av slalåmbrillene og inni jakka. Det tok litt tid før jeg var sikker på om det hadde gått bra. Takk til den snille gutten som omsider kom nedover med min ski nummer to.

2. Mammas nye klokkeradio. Mamma fikk klokkeradio fra bokklubben. Med anvisning for temperatur og dato og alltingen. Et øyeblikk trodde jeg nesten det var et barometer også. "Hvordan vet den egentlig at det er sol ute?" spør jeg. Hvorpå mamma og Rebekka ler rått. What? tenker jeg. Faktum er at SUN på en radioklokke som regel betyr SUNDAY og ikke SUN som i "sol ute".

Summa summarum - som en lærer av meg pleide å si:
Før kortspill kan jeg umulig gå belyst på grunn av min turbo og barometer ute.

Det rare ordet "vinter"

2007-03-26T15:04:00.000+02:00

Noen ord er rare, ikke på grunn av deres kompleksitet eller uvanlighet. Heller ikke på grunn av deres morsomme eller snåle betydning.
Tanken har ikke slått meg før, men i dag fikk jeg for meg at "vinter" er et veldig rart ord.

Si det et par ganger til deg selv...

I mitt hue klinger det veldig rart.

Jeg greier ikke å la være å smile...

2007-03-20T14:29:00.000+01:00

...når jeg må kravle meg opp trappene til femte etasje i stummende mørke fordi lyset har gått

...når jeg har laget en estetisk sett nydelig tallerken med middag. (Her har det hendt at også at jeg legger hodet litt på skakke, mens jeg smiler)

...når jeg hører Christel på radioen

...når sola skinner og det er vår ute

...når jeg er ferdig med et kapittel i den feite samfunnsgeografi-boka

...når unger sier ting som gjør foreldrene sine forlegne

...når jeg, uten å mene det, ser inn gjennom vinduet i en leilighet at noen plotter inn nummer i excel på flatskjermen i stua.

...når jeg tenker på påskeferien

...når jeg har besøk av Stian og noen kompiser av ham, og Stian imponerer med sine evner innen small-talk

...når jeg under oppvasken etter Grønn Aften, mister en kopp oppi en glassbolle, og en del av glassbollens bunn på mirakuløst vis bare gir etter for koppen - knust bolle, ikke kopp!

...når Kristin har lagt ut et bilde fra Vikenåret (setningen kunne stoppet her, for dette i seg selv fikk meg til å smile...) og jeg ikke kan fatte og begripe hvilken genser det er jeg har på meg

Smil og vær glad for hver dag som går, sies det...

F-2 til Trysil

2007-03-19T10:57:00.000+01:00

- Trysil, ehm kanksje ikke helt.. mest Nybergsund, et lite sted cirka 7km unna.
- Ski, ehm ikke egentlig.. Leie av ski og skikort blei litt i dyreste laget, og jeg måtte prioritere litt lesing. Så det ble heller til at jeg og Lars Eivind tok en spasertur til Trysil i løpet av lørdagen. De andre derimot, var i Trysilfjellet og sto på ski, og en god gjeng gikk langrenn.

F-2s tur for vårsemesteret gikk til Nybergsund og Trysil. Vi overnatta på samfunnshuset på stedet som bestod av "Butikk" med bensinpumper, en flise-butikk, en møbelforetning, Tine Meiri Øst og ja... Samfunnshuset m/bingo hver torsdag. Da vi gikk av bussen spurte bussjåføren "Skal dekk bo der?". "Ehm.. ja", svarte jeg. "Men der ska det vel være dans i måra...", lo han så.. Jeg tror det var ment som en spøk, for det var ingen dans der på lørdagskvelden. Likevel var det mye som tydet på at Nybergsund Samfunshus ble mye brukt til slike aktiviteter.
På fredagskvelden, når alle omsider hadde kommet frem, biler og senere busser, hadde vi kjendis-gjetteleken og tegne-sanger-stafett. Noen harde nøtter satte folk litt fast var for eksempel kjendisen "engelen gabriel" og sangen "Take these broken wings". Ikke høy vinge-faktor i F-2 gjengen...

Lars Eivind og jeg drog til Trysil, til fots.
En tur som tok lenger tid enn planlagt... men det var veldig koselig. Fina veret og strage vei! Trysil var større enn antatt, og kom svært brått på.

Kvelden var det taco, og øvelse for helgens mannskor.. Før vi hadde en veldig fin delekveld. Etterpå blei det litt spill og morro før man tok kvelden.

I løpet av hele helgen var det god stemning og mye spill og morro. Og ikke minst mafia-dreping. Man kunne aldri være helt trygg...

Og de var alle enige om at det hadde vært en fin tur!

Kammer og morsomme amerikanere...

2007-03-14T14:32:00.000+01:00

Jeg er ikke egentlig den som liker å skjære flere over en kam. Og jeg har ikke så mange kammer liggende heller. Poenget er at det ikke er min hensikt å skjære amerikanere generelt over denne kammen. Men fordi kammen er ganske morsom, vil jeg dele den med dere...

Veterantur til Nordtangen

2007-03-12T11:32:00.000+01:00

Jeg har vært på tur i helga. Sammen med speiderne i Fossum, drog vi på veterantur til Nordtangen på Hadeland. Veteraner = folk som har lyst til å være ledere på sommerleiren for konfirmantene i Fossum og som derfor er med på et ledertreningsopplegg. Det er her snakk om ledertrening på høyt nivå. Katrine og jeg deler av vår bungende kunnskapen om det å være leder. Og våre lederspirer har absorbert den. Som svamper..

Vi har hatt teambuilding og sammenspleisende fantasi-spilling, case-jobbing og samtaler om det å være leder og forbilder, sjokoladekakebaking, flaggheis før hanen galer (eller kanskje bare ganske tidlig) og genialt god lapskausmiddag. I tillegg har vi planlagt sommerleiren, med super innstats og mesterlig kreativitet fra Veteranene!

Her er noen bilder og videoer fra helgen...

.... rett i "sikringskassen"!

2007-03-09T12:10:00.000+01:00

Okei...

Så har jeg blitt tikket. Eller tukket. Eller, nei... jeg har an i alle fall. Det er tydelig. Det har føltes som om det har stått skrevet i panna mi den siste tiden, helt siden Monica førte denne belastningen over på meg. Hva kan man gjøre. Ikke stort annet enn å følge spillets regler.

Hver spiller starter med å skrive seks rare ting om seg selv. Bloggere som blir "tatt" må skrive seks ting om seg selv i sin egen blogg, i tillegg til å angi reglene for spillet. Til slutt velger spilleren seks nye bloggere som "har den", og lister navnene deres. Etter det er gjort, skriver han eller hun en kommentar på bloggene til hver av dem, for å la dem vite at de har blitt "tatt", og at de må lese bloggen til den som tok dem for mer informasjon.

Her er seks ting om meg:

1. I går spilte jeg inn en karaoke versjon av Britney Spears' "Ooops... I did it again" på dataen. Det var ganske morsomt faktisk. Lagde koringer og la på ekko. The whole enchilada! Jeg koste meg spesielt med innlevelsen på snakkepartiet i midten. "Oh, you shouldn't have...". Opptaket blei av ulike årsaker ikke lagra.

2. Jeg har to tær som er like lange. Det ser ikke direkte normalt ut, men hvis Gud skatpe meg med to tær som er like lange, så var det nok sånn han ville ha det.

3. Når jeg var, tja, kanskje tolv år gammel skrev jeg en romanserie i tre deler, om Elisabeth. Hun var med på ganske mye action: nasking i butikken, slossing og ikke minst er det massevis av gutteproblemer. I del to havner hun på sykehus, og det oppstår et noe upassende forhold mellom Elisabeth og legen hennes. Jeg tror Grey's Anatomy har rappa historien min.

4. Jeg har ikke lest en eneste Harry Potter bok. Det har jeg blitt fortalt er nærmest for en skandale å regne, men jeg føler at det går greit liksom. Har ikke lidd voldsomt.

5. Jeg har et arr i munnviken. Det stammer fra den tiden jeg var liten jente og datt ned fra tripp-trapp-stolen. Mulig de fjernet bøylen for tidlig...

6. På barneskolen pleide jeg å spørre læreren om jeg kunne synge en sang, eller rett og slett lese et dikt. Når jeg ser tilbake på det må det ha vært ganske plagsomt for både læreren og de andre elevene. En av slagerne var "Ikke slå" og jeg husker å ha lest diktet "Øyet kan smile, munnen kan le, men gråten i hjertet - den kan ingen se..". Jeg tror jeg var en ganske dramatisk unge.

Hepp..
Dett var dett.
En eneste stor utlevering.
Så var det dette med å tikke noen:
Jeg velger :

-Hallgeir
-Ingeborg N
-Helene E
-Hanne
-Elisa Beate
-Eline

Påskens andre mirakel

2007-03-02T17:22:00.000+01:00

I går ble jeg gjort oppmerksom på at påska er rett rundt hjørnet. Det er på tide å pynte huset i gult, fylle skuffene med sjokolade og male egg. I likhet med jula, tyvstarter også påska. Påskeproduktene florerer allerede i butikkene. Påske marsipanen og all påskesjokoladen stiller trofast opp. Mon tro de ikke irriterer seg litt over en stadig utvidet arbeidstid?

Det finnes likevel et påskeprodukt som ikke på noen måte kan sies å komme for tidlig. Med tanke på at den bare er tilgjengelig en gitt periode hvert år, har jeg ingenting imot at den kommer en uke tidligere nå enn det den gjorde i fjor. Den lilla pakningen med Freias påske-egg får meg til å smile, og jeg blir, i likhet med eggene i pakningen, myk på innsiden. Som et resultat av min svakhet for innholdet i de lilla eggekartongene har jeg, i likhet med butikkene, tjuvstarta på påska og allerede hatt en smakebit av påskens andre mirakel (Jesu død og oppstandelse må fremdeles få lov til å være mirakel nummer én...). Det smakte like nydelig, like fortryllende fantastisk som alltid, men det anbefales fremdeles å bare spise en om gangen!

Et anstrengt forhold

2007-02-28T12:49:00.000+01:00

Helt siden jeg befant meg på toppen av trappen hos min barndomsvenninne, Cecilie, og holdt i halsbåndet til hennes sjarmerende dalmatiner har jeg hatt et anstrengt forhold til hunder. Hendelsen som fulgte holdingen i halsbåndet gav nemlig varige psykiske mèn. Jeg står altså der, i andre etasje, for så å høre det ringe på nede i første. Hunden sprinter ned trappene. Enhver fornuft tilsier at jeg på dette punktet burde sluppet hundens halsbånd, og foblitt i andre etasje, men historien vitner om noe annet. Jeg ble med dalmatineren til Cecilie nesten ned til bunnen av trappa. (En liten digresjon; Når jeg tenker meg om, er det nemlig mistenkelige likheter mellom denne episoden og min første tur på vannski. Da slapp jeg heller ikke og jeg ble dratt metervis i stor fart gjennom det salte vannet i Hafrsfjorden. Kanskje jeg problem med å gi slipp på ting...)

Det er bare å, på nåværende tidspunkt, innse at jeg har et anstrengt forhold til hunder, som et direkte resultat av trappe-episoden. Noe jeg imidlertid finner en anelse merkelig er at det ikke er de store, voldsomme, trappespringende og "kommer-den-til-å-hoppe-på-meg?" hundene som skremmer meg mest. Det er det de skikkelig små hundene gjør. Men så er det ikke bare det faktum at de er hunder som gjør dem lite tiltrekkende. Det er bare å erkjenne at de, estetisk sett, er langt ifra Guds beste arbeider. Skal jeg være helt ærlig, skjønner jeg ikke helt hva han har tenkt.

Nå er det nå en gang sånn, at jeg får lettere panikk når jeg ser bittesmå hunder trippende rundt skoen til eieren. Hjertet banker noen hakk fortere, og jeg merker at jeg ikke vet hvor jeg skal feste blikket. Jeg blir nok bare nødt til å leve med det, dette anstrengte forholdet til mikro-hunder. Kanskje finner de meg like motbydelig om jeg finner dem...

KRIK Vinterball

2007-02-25T11:08:00.000+01:00

Det er vinter ute, for snøen har dalt med stor trofasthet hele helgen, og vel så det. Og når man puster kommer det røyk. Så det er ganske kaldt også. I går kveld var det KRIK Vinterball - så treffende!

På fredag var Helene, Katrine og meg selv oppi menighetslokalene og pynta i mangfoldige timer. Vi malte epler og lagde lykter, alt for å skape den rette stemningen når 78 KRIKere skulle innta lokalene dagen etter. Her skaper Katrine og meg selv et Kodak-moment med posering sammen med et glitter-eple. Og Helene og Katrine viser frem kveldens vakre godterivaser.

Kvelden var fylt med gylde øyeblikk, selv om vi ikke fikk gass-peisen til å funke. Noen stikkord, sier du? Jah, der skal du få. Høydepunktene? Selvsagt!

Maten. Det viktigste først(?). Thai-maten slo ikke feil denne gangen heller. I ennå større mengder!
Konferansieren. Den intro-opplysningssangen skal jeg huske lenge. Melodi "When you say nothing at all". Vi snakker et klassisk refreng: "Må du på do kan du ut på gangen. Gå ut den døra, hvis du kjenner trangen"
Guttenes hyllest til jentene. Når jenter skal hylles, er det ingenting som en høytlesning fra Høysangen. Rådyrkalver, tårn og druer, vi elsker å høre slike illustrative sammenligninger. Det blei et veldig artig innslag, selv om jeg under den store skålen, hvorpå alle kveldens kvinnelige gjester ble nevnt med navn, følte jeg meg virkelig forbigått i stillhet.
Quizen. Jeg skal ikke skryte på meg at jeg vant, for Trond Josef og meg selv havnet utenfor denne begivenheten, men vi satt nærme vinnerlaget. Det var spesielt morsomt når quiz-mesterne hadde 'prolog' som svar på "annet ord for etterord".
Live-musikken. Det var god stemning hele kvelden, men alle skalaer sprengtes når bandet inntok scenen. Tom Andreas, Erlend Peter, Dag Filip og Andreas spilte opp til dans med alt fra swing og "Rock around the clock" til Bee Gees' "How deep is your love". Selv bidrog jeg med discoens varme saker og den gode familiefølelsen.
Dansinga. Det var tydelig at det hadde vært swingkurs på KRIK i forrige uke. For makan! Folk svingte seg salig rundt på gulvet og så riktig så imponerende ut. Det var tilsvarende tydelig at jeg ikke hadde vært på swingkurs på KRIK. Men det var morro lell.
Turen i bilen hjem. Jeg mistenker overtrøtthet, men vi var en fnisete gjeng i baksetet. Og mannen med refleksvest på sykkeltur i snøen klokka 02.47 gjorde ikke ting bedre.

Helene og Katrine danser seg inn i natten. (vel er bildet tatt fra bollespising-turen vår på mandag. Men det passa inn her...)
Juhu! Ball er gøy, men nå verker beina...

Shekk it ut...

2007-02-21T12:33:00.000+01:00

Noen godbiter fra Myspace...

Susanne Sundfør - Susannes "Walls" spilles en del på radioen for tida, og det er ikke så rart. Jeg synes sangen hennes er ganske så fin. Ho spilte på ByLarm i Trondheim her for ei stund siden.

Eva and the Heartmaker - Eva var med på Idol ei gang. Var det to år siden? Og da var ho favoritten min. Hør på "poiton of lust".

Kate Havnevik - Ho er norsk, men det er i USA ho er kjent. Flere av låtene hennes har blitt brukt som soundtracks til Grey's Anatomy. Sånt blir man kjent av! Tips: "Unlike me".

Kristin Asbjørnsen - Ho sang på Frelsesarmeens julekonsert, da jeg var der i november. Det var en opplevelse å høre henne live, og det er mulig det gjør seg best sånn. Men hør på "Ride up in the chariot". Den er fin..

Christel Alsos - Stemmen hennes høres nesten ikke menneskelig ut. Jeg er stolt over å ha gått på samme skole som henne, og synes det er så gøy at hun har slått gjennom, endelig! Anbefalt låt: "You gotta do"

Jens Andreas Klevien - Han er en veldig dyktig jazzpianist og vokalist. Også lager han noen aldeles fengende låter. Anbefaler "Everyday", den er knall!

Comfortclub - Dette er bandet til Ole Kristian, blandt andre. Flinke og hyggelige folk og fin musikk.. Hør på: "Let go" for eksempel.

Ann Karine - Dette er kusina mi, som spiller jazzfløyte. Ho lager litt elektronica musikk med fløyte. Ganske stilig. "Chill Babe" er min favoritt..

Aerobirds - En gjeng, opprinnelig fra Kongshaug, som spiller funky og fin musikk. Sett dem live et par ganger og det har vært kult. Hør på "Fly like an aerobird" eller hvilkensomhelst av de andre.

Besøk hjemmefra

2007-02-18T11:05:00.000+01:00

I helgen fikk jeg besøk fra Stavanger. Jonas, Stian og Kenneth tok turen i anledning Pain of Salvations konsert på John Dee. Lise, som Stian har gått på folkehøgskole med, var også med. De gjorde smart i å komme, for det var jysla koselig. Ikke bare var det kjekt å se dem igjen, men med Buzz og konsert på programmet var det også dømt til å bli en bra helg. Det må også nevnes at vi var på mongolsk restaurant med Charlotte på lørdagen. Mongolsk buffet, velg og vrak, stek og smak..

Konserten med Pain of Salvation var et høydepunkt. Dyktige mennesker! Det blir kanksje en tanke øredøvende og noen av låtene deres ligger i periferien av hva jeg egentlig liker å høre på, men det var en veldig bra konsert.Vokalisten er helt enorm! Uttafor John Dee traff vi Stig Øyvind på billettjakt. Det endte bra, selv om både han og utsiktene så dystre ut, selv etter at dørene hadde åpnet. Plutselig var de inne, både han og kameraten, skrikende lykkelige! Etter litt mer enn en times venting kom Daniel Gildenlöw og kompani. Det er sjelden det er veldig gøy å vente, man blir så sliten i beina av sånt. Men når konsterten først kom igang var alt sånt glemt.

Til slutt har jeg en hilsen til han som helte et halvt beger med øl over meg. Det var ikke spesielt gemt av deg!

Og vips så var jeg lærer...

2007-02-15T22:13:00.000+01:00

Det tok ikke lang tid fra tanken først slo meg, til jeg faktisk satt bak kateteret og var lærer. Vikar vel og merke, men dog, kritt og det hele. I dag sa jeg til de små andreklassingene at de kunne velge mellom fire ting; tegne i boka, lese, strikke eller løkkeskrift. Stort sett gjorde de nettopp det også. Syvendeklassinger fikk lære bøying av sterke engelske verb. Og jeg gjorde det også klart at det faktisk går an å skrive spaghetti både med og uten 'h' på norsk.

Til tross for en rimelig fatal misforståelse (det er ganske så traumatisk ennå, jeg merker det på kroppen og vil helst ikke snakke om det), så føler jeg at første dag som vikar funka veldig bra. Men jeg tror ikke jeg skal bli lærer i andre klasse. Da burde jeg vært mye flinkere til å strikke...

Det er spesielt upraktisk å falle...

2007-02-13T14:33:00.000+01:00

...når andre ser det, og kanskje til og med humrer i smug mens man kravler seg opp fra bakken og børster av snøen og kjenner på smerten i venstre hofte.
...man har dårlig tid, skal rekke en buss for eksempel. Eller et møte.
...når snøen er våt.
...når snøen er skitten og møkkete.
...i en trapp på Torshov.
...når veska er åpen og snø kravler inn.
...slik at man får våt bak, rett før man skal sitte i noen andre sin sofa.

...når man skal krysse veien. Den grønne mannen blinker og så innser man at hvitmalingen som markerer fotgjengerovergangen ikke eier friksjon. Og det er det det handler om, friskjon!
...når man har handlet og skal opp de fem etasjene, men rett innforbi døra til oppgangen blir møtt av tidenes mest speilglatte fliser og både en selv, frukt, melk og kylling havner på gulvet.

Håkons bursdagsfeiring i Oslo

2007-02-11T11:23:00.000+01:00

Håkon, vår alles kjære, hadde bursdag på fredag, og feiringen ble lagt til lørdag kveld, hos Trond Josef på Risløkka. Først og fremst, er det himla kaldt for tida, så de ti minuttene det tok å gå fra T-banen til huset var faktisk ganske bitende. Mulig man skulle kledd seg bedre, for lyden i snøen var jo fin.

Her er et knippe av kveldens høydepunkter:

Katrines sjokoladekraterkake. Den var knallgod, og gav folk på festen assosiasjoner til Ngorongoro meteorittkrateret i Øst-Afrika.
Kveldens partyhatter, som etter at de hadde blitt plassert på folks hoder, røyk omtrent i takt.
Lars Eivind som etter å ha gått på do, innså at det hadde kommet flere til festen og skulle hilse på de nyankomne.Han begynner med å hilse på en av de fire som har vært til stede hele tiden. Forsamlingen tror han tuller, men så kommer den avslørende kommentaren "Oj, ej kjente dej ikkje igjen, ej!"
Håkons "Where have you been all my life" - Grand Prix-klassikeren fra Viken 03/04. Se videoklipp under...
Lars Eivinds Kung Fu...
Håkons rekordforsøk på antall ordspill på en kveld. Mine personlige favoritter:
- Har du hørt om presten som fikk B på eksamen.
- Har du hørt om den blinde som plutselig fikk C på eksamen.

En kveld som føyer seg inn i rekken av begivenheter som vil huskes!

Dette klippet må bare være med, som en hyllest til kveldens hedersperson. Det er bare så innmari synd at YouToube også her greier å tulle med lyden, slik at synkroniseringen ikke hører hjemme i havsnød! Det er bare å beklage. Anyway, for your viewing pleasure; Håkon Rødset og Where have you been all my life.

Singstar på klubben

2007-02-10T15:18:00.000+01:00

Det har jo alt rukket å bli lørdag. Igår var det fullt kjør fra jeg sto opp til samfunnsgeo-forelesning, via møte med miljø&samfunn-gruppa, som jeg skal skrive opppgave med (hurra! gruppeoppgave! "roten til alt ondt" sin gave til studenter!), middag før Impuls-møte og sosial-KRIK på Storo.

Og idag har jeg vært på lovsangs-låtskrivningsseminar på impuls. Christian Hesselberg, som skriver mange av lovsangene for Impuls holdt seminaret og det var veldig bra. Etter en lengre periode med både gitar-sykdom og skrivetørke, har jeg nå fått masse ny inspirasjon. Jeai!

Men tilbake til saken: Singstar på klubben.
Det var mye som tydet på at det skulle bli en lydløs kveld, da ikke kablene ville samarbeide. Jeg synes det var så snodig, for jeg visste at jeg fikk det til når vi hadde playstationturneringer i fjor vår. Heldigvis seiret lyden, enten det var kablenes logikk, min kabel-kunnskap eller mitt fargesyn (hvit og gul farge er ganske lik...) som plutselig nådde overflaten.

Det var mange av ungdommene på klubben som sang. Gutta mot jentene. Norsk på norsk. Singstar legger opp til å vurder ditt stjernepotensial ved at den antyder om du treffer "tonen". "Tonen" kan på sin side være så sur den bare vil, sånn omtrent. Det trenger ikke høres så veldig bra ut for at du skal bli stjernespire, for å si det sånn.
Jeg kjenner jeg er litt skeptisk til konseptet, men du og du så morsomt det likevel er. Og ikke minst er konkurranseelementet i Singstar med på å heve underholdningsverdien.

Til sist må jeg dele en liten åpenbaring fra kvelden. Singstars sin Norsk på norsk plate inneholder "det beste av norsk musikk på norsk" og de gjennomgående temaer er for eksempel
"rompa mi", "det var øl, berusende ord", "skal vi atter drikke vin", "jeg vil ut å drikke meg full", "og sniffer kokain", "sløv uten dop", "slapp av diaré - ålrait", "kryr av jenter der i gjennomsiktige bluser". Veldig oppbyggende, fin moral, nydelige skildringer. Det finnes mye merkelige tekster på norske sanger. Kanskje jeg skal gå å forsøke meg på en lovsang, for å kunne kompensere litt.

(Legg merke til det litt skeptiske blikket jeg har når jeg synger en av disse magiske sangene...)

Helt til slutt et bilde av min eminente ungdomsarbeider-makker og meg selv. Vi må kunne sies å være blant de aller beste ungdomsarbeiderne i verden. Eller hur?

En gedigen skuffelse!

2007-02-06T15:45:00.000+01:00

Hva slags artist burde du være? Det var dagens spørsmål. Altså, hva slags måte burde benyttes for å uttrykke kreative aspektene ved din personlighet?

Jeg tok en snartur innom Jørunds blogg tidligere i dag og så at han hadde tatt testen som ville gi ham svaret. Han blei musiker. Så passende, tenkte jeg, for det er jo det han er...

Jeg fant ut at jeg ville ta den samme testen. Mitt motiv var uvisst, for jeg vet ikke helt hva jeg hadde forventet å bli. Var det fordi jeg også kunne ende opp som musiker? Det hadde jo vært artig! Uansett motivasjon eller forhåpninger om resultatet, så ble dommen dramatisk, sjokkerende og rett og slett ikke til å holde ut.

You should be a dancer!

You have a unique combination of grace and athleticism..
Whether you become a salsa dancer or a ballerina, you need to get dancing!

Danser, ja! Okei... Hmmm.... Danser? Ehm.. men hvordan? Og hvorfor? Fordi det er det jeg er? Er jeg med manglende kropslig koordinasjon, som til stadighet dunker hue, sparker i ting, faller og sklir, velter og kræsjer egentlig en grasiøs danser...? Pøh! Jeg nekter å tro det.

Tur til Trondheim

2007-02-05T19:25:00.000+01:00

Jeg tror det begynte etter Viken en gang; planleggingen, eller vaffal tanken om at vi skulle ta oss en tur til Trondheim. Både Ingrid og jeg kjente at vi var gira på tur dit etter Viken-året, men det blei liksom bare med tanken. Tiden gikk, og ikke før nå i helgen ble det noe av den mer enn to år gamle tanken.

Det hele begynte usansynlig tidlig. Alarmen var satt på 04.20, og jeg skulle rekke flybuss 05.30. God tid ble elementært. Ikke alt fungerer like optimalt på en tid hvor selv ikke morgenfuglene har stått opp. På bussen inn mot Gardermoen ringer Ingrid. Hun er stresset. Jeg hører det og hun sier det; "E e så stressa. E vett'kje om e rekkår det!!" Med noen beroligene kommentarer må jeg nesten bare la henne fortsette inn i sikkerhetskontrollen på Sola, og satse på det beste.

Vi kom til Trondheim, og også til Mellomveien, hvor Ole Albrekt og Jørgen åpnet sine dører for oss (Fantastisk godt vertskap! Tusen takk!). Selv om jeg først ledet oss til feil husnummer, fant vi frem til slutt, og vi fikk frokost med egg, og alt var flott! Vi drog inn til sentrum etter frokost: Hvor er Statuen (statuen med stor S, den ENE statuen i Trondheim, den som er UMULIG å ikke få øye på...)? Vi ser en statue, og er er lykkelig overbeviste over at vi har funnet Olav Trygvessøn. Det viser seg at vi har tatt skammelig feil; det er en ubetydelig fiskermann, på en...tja... sju meter mindre påle enn Olav. Noen tøysetrær stod i veien for Olav som i all sin prakt stod midt på torget, 100meter ifra oss... Vi fant Olav, og drog opp til en Arendal-venninne av Ingrid på Tyholt. Der blei det bollebaking og Pizzabaking til en stor gullmedalje (kanskje skiskyting, det hadde passet fint, ja takk!).

Lørdag ble det kafébesøk og kafébesøk. Først med Karl Edvard og Arendal-jenter, så med Jørgen og Ole Albrekt. Kafébesøk er koselig.. Hvorfor gjør jeg ikke det mer? På kafé nummer to var det vanskelig å se forskjell på gutte og jentedoen, og jeg følte på meg at jenta på nabo-bordet tittet litt mye på meg. Hun så kjent ut, men ikke kjent nok. Vi åt middag hos Karl Edvard før vi suste opp til Nardo til Bjarne Ness og gutta der (Eksepsjonell god middag Karl Edvard! Tusen takk!). Karl Yngve hadde laga kake (veldig god kake, Karl Yngve! Tusen takk!), og det var is og god stemning. Det var plystring med og uten fingre og med og uten hell, og Nazi-Uno utpå kvisten. Jeg datt salig på glattisen, og innså først når jeg kom til busstoppet at en hærlig og god kladejse med snø hadde sneket seg oppi veska mi.

Søndag var det kafé og litt sightseeing med Håkon. Han viste oss Bakklandet og vi tok turistbilder. Alltid koselig å treffe Håkon! Så drog vi oppom Tyholt igjen, henta bagen til Ingrid, gikk opp monsterbakken <--- "Brattbakken" i Søgne ble en pinglebakke i forhold..., for så å handle på Bunnpris i rekordfart. Vi mekka middag til Ole Albrekt og Jørgen, før vi blei henta og kjørt ut til huset til Geir. Der så vi film, spiste god kake, og spilte fantasi, før vi bare ble sittende i timevis og snakke og synge og le. Vi var innom ganske mange mer og mindre interessante samtaleemner. Det er sjelden åtte timer går så fort...(Veldig fin kveld/natt, Geir, Martin og Øyvind, ja og Ingunn og Ingrid! Tusen takk!) Vi sa hadet godt til hverandre i snøen. Det blei faktisk skikkelig vinter i Trondheim i løpet av de åtte timene.

I dag tidlig var det om å gjøre å komme seg opp, om å gjøre å rekke en buss og komme seg på et fly hjem. Flyet var en del forsinka og men i godt selskap får man tiden til å gå. Kakao, muffins og digitalkameraet mitt blei sentrale ingredienser. Her dokumentert med Bond-babe-bildet og hva-gjør-man-når-man-ser-en-kjekk-gutt-bildet. Nå har jeg kommet hjem, og det er nesten litt rart. Tilbake til hverdagen etter en svært begivenhetsrik helg. Kom arbeidslyst å treng deg på! Hva med litt purre?

Det må sies på tampen at det ikke i utgangspunktet skulle være en slik forskyvning av lyden, den er det YouTube som står for. Ingrids film avsluttes egnetlig med "de e som de sier; uhell i spill, hell i kjærlighet" og litt latter. Min film avsluttes med "alt i alt; kanon!". Så vet dere det...

Nattvolleyballcup

2007-01-28T22:14:00.001+01:00

Ta et digert knippe med konfirmanter.
Kna inn litt ungdomsklubb.
Bland det med en januarnatt og noen volleyballnett.
Tillsett Oslos kollektivtransport og mennesker som angret på at de ikke tok banen et kvarter senere...
Putt oppi litt kald luft på Ekebergsletta.
Visp sammen med en dæsj "små-sterk kaffe" og noen vafler.
Stek på middles varme i cirka ni timer.
Da har du en rykende fersk Nattvolleyballcup.

Vi har overvunnet høylytt allsang på T-banen og trikken (deriblant Vålerenga sanger, Deg være ære, Vil du værra med meg hjem i natt, og Jäg trodde änglarna fanns bara bara i himmelen), vi har ropt høyere enn 45konfirmanter i evig skrik og skrål, vi har blitt usansynlig trøtte, men vi har gått ut av det hele med stil.

Ichtys 5 vant nemlig hele sullamitten. De briljerte i David-klassen, og vant også over Goliat i kampen med Bibelsk utgangspunkt (da selvsagt med et guddommelig fordeler for David-laget. Her kan nevnes at de startet med 20 poeng mer enn Goliat, og at flere Goliat spillere ble bundet sammen i bena etter hvert som de nærmet seg David-laget poengmessig. Her snakker vi guddommelig inngripen...) Jeg må innrømme at bildet som er ment som en dokumentasjon på selve volleyballspillingen er både uskarpt og uten noen som helst bevis på faktisk volleyballspilling. Men det er fine farger...

Katrine og meg selv ble brutalt dissa fra hele turneringen grunnet kluss i påmeldingene. Hva er det for no' liksom? Det er i allefall ikke en anerkjennelse av våre talenter. Vi følte oss tråkka på, oversett, rett og slett litt satt til side. Men det er vel ingen som kan ta noe så sårt og vanskelig å snu det om til noe riktig så festelig på samme måte som Katrine og meg. Hvilken enestående evne vi har til å se mulighetene og ikke begrensningene, lyset og ikke truende regnskyer, åpningene og ikke hinderene... The glass is half empty people!

Vi valgte å fylle den lange natten med blandt annet intens hopping med grimaser foran kamera og fotosessions med ubrukte plakater på lederrommet. I tillegg til en hel del udokumenterte, og kanskje også ugjennomførbare stunts.

Katrine er for anledningen kun disponibel som nødutgang, og jeg demonsterer det akk så triste "i ustand" - fjeset.

Hattefest på Midtstuen

2007-01-27T11:56:00.000+01:00

I tidenes flotteste hus på Midtstuen, et hus med gallionsfiguerer på veggene, og med egen dansespot i trappeoppgangen, var det hattefest i går kveld. Det var mange som hadde funnet veien, og de aller fleste dresset opp med flote hatter. De som ikke hadde tatt med hatt, fikk så hatten passet - altså en bursdagshatt, krone eller lignende..

Et bord dekket som for kongelige og et ypperlig utvalg av hyggelige mennesker gjorde at alt lå til rette for en koselig aften. Og en koselig aften ble det. Alle menneskene ble delt inn i gruble, med noen litt uortodokse kategorier (bydeler i Oslo - ehm.. gamle bydeler? Alna? Det er ingen bydel! Joho!)
og en noe vinglete dommer ble det en god del diskutering og ikke minst kverulering rundt poenggivningen (Rømme som Tine-produkt?! Hallo det er jo delt inn i Seterrømme og Lettrømme.. Duh!).
Kåringen av kveldens hatt var det ingen tvil om. Med sin orange, og høytstående hatt, og med en god porsjon godt humør gjorde at Jone gikk av med seieren. Men det skal sies at det var mange andre riktig så originale og ikke minst vakre og stilige hatter med på festen...

Jeay. Nå skal jeg gå å hente den ordentlige playstationen på posten.
Snakkast!

Hva jeg trodde var playstation...

2007-01-26T11:22:00.000+01:00

Jeg bestilte playstation II, fra lefdal, på nettet, fordi jeg har ønsket meg det over en stund og til slutt fant ut at jeg kunne jo bare kjøpe det... Motivasjonen bak det hele er det intet mindre enn geniale spillet Buzz, som jeg har så lyst til å kunne spille oftere enn når man er hjemme, og i tillegg hjemme hos Monica. For det skjer ikke ofte nok :)

Vel, jeg bestilte på mandag, og fikk beskjed på tirsdag om at pakken var sendt fra lageret og på vei. Allerede på onsdag dumpet det ned en hentelapp i postkassa mi, og jeg tenkte; du og du så fort dette har gått da. Også gikk jeg for å hente pakken i går. Inn på postkontoret, ta kølapp, stå i kø, og frem til kasse nummer fire. "Hei, jeg skulle gjerne ha hentet denne pakken, jeg...". "Et øyeblikk", sa damen. Intet mindre enn et øyeblikk senere kommer damen tilbake med den smaleste og tynneste pakken jeg noengang har sett. Det første som slår meg er at "vel er det en slim utgave av playstation jeg har bestilt". Det andre er at "dette kan umulig være playstation". Det tredje er "hva i all verden er det jeg har fått tilsendt". Så går det hele opp for meg...

Det er velkomstgaven fra bladet iForm, som jeg allerede har meldt meg ut av. Klokke/pulsmåler og skritteller. Omtrent det motsatte av playstation II! Ikke det at jeg ikke ble hoppende glad for skrittelleren min, men det var på mange måter en gedigen skuffelse. Og ting ble ikke bedre når jeg kom hjem, åpna postkassa og fant hentelapp for en playstation II innimellom reklamen for Helsekostkjeden og Elixia.

For de som måtte lure på om jeg fremdeles er veldig syk, så kan jeg bare, helt sist, meddele at jeg er i form igjen!

Sykdom i heimen

2007-01-20T16:47:00.000+01:00

Jeg ER så syk!

Dette er ikke småtterier. Kvelden i går avsluttet en veldig fin dag. KRIK og mye morro sammen med venner. Men noe gikk galt. Jeg vet ikke om det var et forvarsel på det som skulle komme, men jeg greide vaffal å deise en parfymeflaske i gulvet på badet, så i intens parfymelukt lå jeg på alle fire å plukket opp glasskår.

Så gikk jeg å la meg, uten å helt få lukta ut av badet, men jeg var så trøtt og skulle tross alt tidlig opp på jobb. Så det fikk vente. Lite visste jeg at rett rundt oppstandelsestid skulle det skje saker og ting. Det gjorde det. Jeg fikk noen bange anelser, når jeg ble liggende å kjenne lit på hvor kvalm jeg var. Rett opp, rett inn på badet, og rett inn i parfymedunsten fra i går. Usj, det hjalp lite!

Etter det har det gått slag i slag, inn og ut av doen. Spy, blærk, oppkast. Innimellom et av slagene måtte jeg bare ned på alle fire å fjerne den hekkans lukta, som hver gang jeg kom inn bare forverret situasjonen. Nå, etter en times tid i kvart-god søvn, stakk jeg inn på badet, bare for å innse at jeg var full av små røde prikker i ansiktet. Pussig tenkte jeg. Sånn pleier jeg da ikke å se ut. Prikkene er ikke utadstående, men inni huden på en måte. Pussig, tenkte jeg igjen.

Det ble ikke noe jobb på meg i dag, og heller ikke noe mat. Jeg har nettopp prøvd så forsiktig med en liten skive, uten skorper, med blåbærsyltetøy. Det var godt, men det spørs hvor lenge det varer. Jeg har skrudd på Christels plate, og den er akkurat så melankolsk at den passer til det deprimerende humøret mitt.

Dåpsrom uten fontene...

2007-01-19T00:03:00.000+01:00

- Er det dette som er dåpsrommet? Spurte en ung herremann på klubben i kveld. Han viser til dåpssakristiet på oversikt over rømningsveier for den høyre fløyen av Fossum kirke.
- Ja, svarer Katrine og meg selv. Han har helt rett.
- Men hvor er krybben? Dåpsgreia?
- Du mener døpefonten?
- Ja, for døpefontenen er jo der inne, han peker ivrig i retning av kirkerommet.
- Hehe, ja.. den er der inne, smiler vi. - Men inn den døra her er dåpsrommet.
Den samme unge herremannen fortsetter sin ferd, inn på kjøkkenet til vennene sine. Vi kan høre det samme spørsmålet repetere seg:
- Hvorfor er ikke døpefontenen inne på dåpsrommet??

Nyttårsfest!

2007-01-14T12:06:00.000+01:00

I går kveld var det duket for fest. Og fest det ble det.

Jeg må innrømme at jeg var litt stressa, da jeg kom hjem fra tur i halv tre tida, og skulle være klar til pynting og ordning en liten time senere. Men vi kom i land. Lokalene blei pynta og folk kom, pent pynta også de. Og den ferske nyttårshymnen satte folk den rette stemninga, tenker jeg.

Oppgaver for kvelden lå under tallerkenene og etter hvert begynte mange å hoppe opp og ned etterhvert som glassene fyltes med vann. Andre klappet svært lystig hendene, noen bruke noen festelige utdaterte utrykk ('bevare meg vel, sa kjerringa'). Noen gav også klem til "Pålen Pål" midt i rommet. Flere vitser ble fortalt flere ganger, mens noen ble salig inspirert av møkkaværet i Oslo. Jeg lo så jeg nesten grein, når Jørgen hyllet pynten i en heftig appell. Det var ingen tvil, vi var alle som sølvperlene, som også var Guds ord, og som godt kunne spises og bli en del av oss....

I konkurransen om å bli F-2s 'Hunk' og 'Chick' var konkurransen beinhard. Etter noen heftige kjærlighetserklæringer, en av dem på nynorsk - for en enda sterkere innlevelse, og intens kappspising av saltstenger for så å plystre "my heart will go on" ble Kjersti og Jørgen kronet, ja eller medaljet om du vil...

Maten, drirekte fra Tasty Thai ble godt mottatt, selv når den andre ladningen ble levert på døra litt etterpå. Risen var visst ikke helt ferdig.. Under kaffien blei det musikk og underholdning av Tom Andreas, Dag Filip, Erlend Peter og Merete. Hvilken fryd!

Til slutt var det duket for dans og svingom. Noen kunne på dansegulvet imponere med sine danseferdigheter. Andre måtte bare finne seg i å ikke være fullt så flink til å danse, og bare vrikke litt på kroppen og bevege den til rytmen. Du og du så gøy det var. Katrine, du er en fryd å danse med! Rock n'roll og swing og disco... Nok til å bli varm i trøya av.

Jeg koste meg fra ende til annen.

Tur med ledergruppa

2007-01-14T11:12:00.000+01:00

På fredag skulle man på tur med ledergruppa i F-2 (Harald, Øistein, Øyvind, Lars Ole og meg selv). Turen skulle gå til Solsetra utenfor Drammen. Skulle er i denne sammenhengen et nøkkelord, for når man kom frem til leirstedet hvor man skulle være, var det ingen dame der med nøkkel, ingen lys i noen vindu, ingen bil - eller fotspor i snøen. Det viste seg at en kommunikasjonsfeil gjorde at vi ikke var ventet før uka etterpå. I vente på hva som skulle skje ble det arrangert snøballkonkurranse. - Den som treffer NMS skiltet på veggen slipper unna å lage frokost. Den som derimot treffer den lille ruta, skal opp å sette på Kaffi. Lars Ole, på sitt andre kast, traff den lille ruta. Mitt bidrag, var å akkurat ikke treffe bilen til Øyvind i tidenes mest katastrofale kast. På vei ned til Drammen var vi alle fulle av gode historier om reiser som ble booket feil måned, feil vei eller rett og slett glemt.

Vi kom oss inn, til slutt, fikk en nøkkel av en fyr i Mjøndalen. For så å få både brannvesen og securitas på besøk. Det ble en begivenhetsrik helg, for å si det på den måten. Jeg våknet av snø i senga, og under samtalene rundt videre drift, gikk nesten hele driftsplanen opp i røyk. Panikken for en ny brannalarm gav umiddelbare reaksjoner... Jess, dette blei ei bra helg, med noen flotte folk! Lenge leve F-2!

Takk til Silje & hej, hej, hallå til Solveig

2007-01-11T13:39:00.000+01:00

Hvem bestemte at det plutselig skulle bli så innmari kaldt i Oslo... Jeg fryser nesa av meg.

Trass vær og vind.. her følger en liten ode til Silje. Som jeg har delt leilighet med i noen veldig koselige måneder. Du og du så fint vi har hatt det!

Ode til Silje

I høst har Silje bodd med meg
Men nå så har hun dratt sin vei
Med alle sine gode smil
Reist frykt'lig langt, ja mange mil
Til Afrika, til varme strøk
Jeg gråter en skvett, og ikke av løk
Du har vært en fryd og bo med
Virkelig, sannelig fått meg til å le
Takk for denne flotte høst
Vi sees over sommer'n, det er et møst!

Her er forøvrig min nys samboer... Solveig! "Hallo, Solveig, velkommen Solveig!"

Og nå snør det i Oslo..

Hallelujah - amen!

2007-01-07T14:45:00.000+01:00

Oratoriekor-konsert på Gjøvik og en hel helg på Viken med flotte folk. Hvilken lykke!

Ingrid, Ole Albrekt, Jørgen og meg selv møttes på en indisk restaurant i Oslo, før vi kjørte opp mot Gjøvik i den knallrøde ford escorten til Ingrids bror. Etter fortært måltid var det raka vegen, nesten hele veien (en hump i Oslo sentrum, et rødt lys ved Carl Berner og en rundkjøring som PLUTSELIG dukket opp midt i veien ved Raufoss er nok til å sette enhver sjåfør ut av spill). Etter en stund innså man at vi hadde kjørt halve veien til Gjøvik med noe redusert lyskapasitet (se bildet). Lyktevask hjalp i tåka og gratis kaffe på Gran ble godt motatt av våre maskuline venner i baksetet.

Vel fremme på Viken ble vi installert på Skogheim. O' vakre Skogheim, hvor ikke et ord er hemmelig, og ikke en sang i dusjen kan passere uhørt! Deretter endte Thomas, Karl Edvard, Ingrid og meg selv opp i residensen til lærer-Svein. Uten at han selv var til stede, hadde vi en koselig kveld. Thomas var gjestfri i Sveins hjem.

Fredag, tja.. hva skjedde dag, bortsett fra en haug med øving? Ikke så veldig mye igrunn. Det var nok mest øving. Men det var veldig gøy å øve. Sjelden har øving vært så gøy. Mot kvelden ble det nok en tur til Sveins heim, og et slag med "Kortskalle". Konklusjonene man kan trekke etter spillets slutt er at Ingrid ikke husket å ha sett en grønn trollmannnen fra Oz og at Thomas tror Collosseum ligger i Hellas, og den Himmelske fredsplass i Israel. Jeg mistenker en smule disfunksjonell retningssans hos ham og korttidsminne hos henne.

Lørdag, den store konsertdagen! Under lunsjen ble det tatt opp at vi nå befinner oss på vårt beste utseendemessig. Og at så snart man bikker 23 (visstnok gjelder denne alderen bare for jenter) går det bare nedover. Det faktum at vi for hvert år blir flinkere og flinkere til å synge Messias er enn sann nødvendighet for å kompensere for den kraftige nedgangen på skjønnhetsstigen. Snart må man skrive en notis på plakatene, om at det blir en bra konsert, til tross for et stadig dalende gjennomsnittsutseende.

Konserten gikk flott, den. Det var mye bra tilbakemeldinger, og det var susende gøy å synge. På samlingen i skinn-kjelleren på Egon etterpå, ble det strødd rundt komplimenter til hverandre, til seg selv og til fellesskapet. Fra skinnsofaer til kalkunmiddag til nyttårsfest. Men før festen: et salig slag med Fantasi. Det tok av, for å si det på den måten. Og etter festen tok man opp fantasitråden. Fleskeslegge var kanskje kveldens forslag, da Lars Olav prøvde å få laget sitt til å komme frem til Spekkhogger. (Jeg har senere blitt fortalt at det var fettslegge som var det faktisk foreslåtte ordet, men tro meg, man var innom flesk også...)

Jeg har ikke hatt det så morro på lenge. Eller det vil si, jeg har hatt det veldig bra i det siste, men dette havner helt oppi der, for å si det sånn!

Helt til slutt. En video med Martin og Jørgen i nydelig samspill. Cembalo og Pauker - og Tre nøtter til Askepott.

Og her kommer, etter etterspørsel fra Ingrid, del to av askepott opptaket. Jeg kan ikke anbefale folk å se dette opptaket...

Hyttetur med stor bravur..

2007-01-02T23:53:00.000+01:00

... og med trippelkne. Jeg skal komme nærmere tilbake til det...

På fredag reiste den første puljen med lystigstemte mennesker opp mot Ljosland. Elisa og Vegar fikk bilene sine fulle av mat, baggasje, Gyrd, Christina, Ed, Christen, Marianne og meg. Vi handla først, før vi raste oppover. Dvs. Elisa raste mest. Christina hakk i hæl, mesteparten av turen. Dagen etterpå kom det et lass til fra Stavanger; Jonas, Stian, Kenneth, Brian, Ina, Gard og Eli. Ingrid og Tone kom opp fra Arendal, og Morgan kom fra Notodden. Vi blei altså en salig stor gjeng. Mye festelig skjedde i helgen og her kommer noen godbiter (og smakebilder):

Cut the crap - betyr faktisk å dele driten...

Gard hilste på Gyrd. Gjett om det var ganske morsomt? Det var det :)

Brian: Få se om det dogger på brillene dine, Gard? Hhaaaahh... Han lener seg over sofaen og puster på brillene til Gard.

Ingrid lurte på om Christen greide og si Mona. Mona er visst en utfordring for engelsktalende mennesker. Christen svarer: "Mona... Mona Fossen". Jeg utbryter: "Kjenner du noen som heter det?" Så bryter Marianne inn: "Nei, Månefossen"

Christen mener norsk måte å si klokka på er utrolig teit. Han understreker sitt poeng i bilen opp til Ljosland: Kvart over halv åtte, minus en.

Brian mimer krypskytter. Han kryper og han skyter. Laget hans er imidlertid ikke på sporet. Gards festival ble ikke festelig nok til at den heller ble gjettet. Christen var ikke ego nok, og Tommy og Tigeren og Bill Clinton gav ikke full uttelling i helgens fantasi-spill.

Elis uttallige tress i poker vakte harme. Helt til hun var på andre siden av tressen. Da ble det tydleig markert. Markert ble også navnet på Ingrids kokosboller uten kokos: Skal det være en Dickmanns?

I løpet av turen har jeg dutti to ganger på isen, først fordi jeg trodde isen var snø, den andre gangen fordi jeg var litt for lystig og gjorde ett lite sprett noe som resulterte i et stygt fall. To stygge fall og smeller på høyre kne resulterte så i at jeg fikk et tredje kne. Altså en god hump under kneet, der. I tillegg gikk jeg på bordet, sparket i vedsamleren, og dunket hodet flere ganger på vei inn og ut av tøsehemsen. Jonas foreslo at jeg burde gifte meg med en lege. Kenneth mente det burde være en med spesialisering på rom-fysikk..

Nyttårstur til Ljosland

2006-12-29T11:52:00.000+01:00

Nå skal jeg pakke og hosje (kanskje ikke et ord, men jeg synes det var ganske fint) meg avgårde. Hyttetur står for tur. Nyttår med masse gode venner. I løv it!
(Det bør sies at dette bildet ble tatt i påsken med masser av snø og flotte vintertemperaturer. For øyeblikket ser det ikke veldig lyst ut med tanke på verken snøhuler eller snømenn på denne turen...)

Men akk! Katrine, Monica og Helene skal ikke.. Buhu, jeg gråter mine bitre tårer!

Hvem eller hva i all verden skal kunne kompensere for dere?

Nyttårstacoen?
Den potensielle, men eventuelt ekstremt tynne isen på Farvann?
Femten slag med Ligretto eller to med Clue?
Tøsehemsen?
Mimingen av "adlyde" eller "forhandle"?

Jeg undres...

Skrivesperre og snufseproblemer...

2006-12-27T00:47:00.000+01:00

De siste dagene har vært jul. Og fint har det vært. Jeg har kost meg sammen med familien stort sett alle dagene, med god mat og godt selskap. Vi har også hatt besøk av den utvidede Swan familien 1. juledag, samt en del av familien Hauglid nå i kveld. Koselig det også!

Men hva angår bloggen min har jeg litt skrivesperre, eller "writer's block" som det heter på engelsk (se illustrasjonen...). Det er ikke det at det ikke har skjedd ting, for det har det jo absolutt. Men hva skal jeg liksom skrive. Det går selvsagt an å ramse opp hva jeg fikk til jul, men jeg tror heller bare jeg skal takke alle sammen for noen flotte gaver. Jeg er helt overveldet over deres kreativitet og gavmildhet! Dere er de beste vennene, det er sikkert å visst. Så glad i dere! Også må jeg si til slutt at det har jo ingenting med gavene å gjøre, for det er hvordan dere er mot meg hele året som gir meg den største gaven! (Ah.. så høytsvevende og sviskete sagt, men akk, så sant...)

Jeg snakka med Katrine her isted. Vi ble enige om at den neste bloggebølgen måtte komme etter at hun kommer hjem i morra. Da blir det jo med ett en hel drøss med eventyr å skrive om, eller hva?

Jeg kan bare konkludere med, helt til slutt, at jeg er tett i nesa, at otrivin er min venn/fiende (om å gjøre å ikke bli hekta, jeg er en avrusa nesesprayoman). Jeg bør være snufsefri i morra.. Det ville gjøre meg glad.

Nå er det jul i hus!

2006-12-22T20:17:00.000+01:00

Og jeg digger det.

På onsdag var det pepperkakebaking og stemning hos Monica, blant annet. Det blei bakt både giraffer, hjerter, stjerner, you name it, they (jeg kom litt for sent til å
skrive we) baked it!

Etter å ha sittet nattevakt på sykeheimen på Tasta, og ha sovet litt utpå kvisten i formiddag, har jeg og mamma vært igang med å pynte til jul i huset. Også har mamma har laga deig, og jeg har rullet rundstykker og kjevlet horn. I heftig samabeid med David har det også blitt noen pepperkaker. Luktene skaper sinnsykt stemning.

Også er det sinnsykt koselig å få sette opp julekrybba og englekoret. Jeg snekra ihop julekrybba isted, og til min store forskrekkelse kunne jeg rett og slett ikke fatte hvilken figur som var Josef. Hvilken problemstilling! Tenk hvis en hyrde plutselig blei utnent til å være Jesu far. Og hvor hadde stavene til de to knelende hyrdene tatt veien? Og er en knelende hyrde, egentlig Josef. For den nå utnevnte Josef, ser en smule rar ut... Enten så drar han seg i skjegget, eller så spiller han på et snålt instrument, som jeg ikke greier å identifisere... Mamma fant forresten begge stavene. Det er tydelig hvem som er best av oss til å leite etter forsvunnede hyrdestaver. Vel, uansett. Stallen er på plass. Jesus ligger i krybba, stjernen lyser over dem alle sammen.

Englekoret har jeg stilt opp på pianoet, der det alltid står og synger. Det blir større og større for hvert år som går. Snart dekker det hele pianoet, tenker jeg. Mamma er et englemenneske. Litt bokstavlig igrunn, for hun har nesten vinger og glorie, men saken er mer den at hun liker ikke nisser. Engler derimot kan hun ha overalt. Nissene er forvist til topp-etasjen.

Så hører jeg fra mamma inni stua: "Åh.. vi glemte jo kromkakene!" (Noen andre som får assosiasjoner til en viss reklame?). Jeg utbrøt i umiddelbar retur "For sent!". Men om det er for sent, vil vise seg.. Mamma er en kløpper på å få tid til ting.

Farewell Martin!

2006-12-19T23:15:00.000+01:00

Martin!
Lykke til på andre siden av vannet.
Håper du vil trives, også gleder vi oss til å se deg igjen om to år.

I går kveld var det avskjedsfest for Martin, som i morra drar til Manchester for to år. Mange gode venner var samla for å ha en trivelig kveld sammen med ham før han resier. Det blei liksom en kveld av det gamle gode slaget, med diverse spill, snæcks og prating. Det var kos på Grannes for å si det sånn. Gutta har fått seg en fin fin plass, synes jeg. Det var første gangen jeg var der, og jeg fikk omvisning. Ikke minst (men jo egentlig minst)fikk jeg inspisere Kennehts beryktede kott. Soverommet hans var akkurat så lite som jeg har blitt fortalt. Veien forbi sengen er oppi sengen, ypperlig demonstrert av flere tilstede under omvisningen. Men med ordinær belystning slukket, og juletrelysbelysning i taket på mente jeg at det burde jo være litt av en dame-magnet. Kenneth mente at det var det motsatte. Mulig han vet bedre...

Eds venner fra England blei lært opp i "norske" spill; Ligretto og Presidenten. Og Kenneth og Stian avsluttet dagen med en eller tolv boksematcher før jeg satt på med Stian hjem til Vigå og en litt for sen kveld til å stå opp tidlig nok til å gjøre så mye konstruktivt før mamma kom hjem i firetida. Phuuh! Komma og korte setninger er grådig oppskrytt!

I kveld har jeg vært hos Jonas, sett "Over the hedge" og spilt X-box. Stian og Kenneth var med her også, og spredte sitt litt negative, litt sarkastiske, men akk så herlige humør. Kjetil Horve stakk også innom en liten tur. Ah.. det er deilig med ferie, for da kan man gjøre lite konstruktive ting en hel dag uten å ha fullt så dårlig samvittighet. I morra er jeg imidlertid innstilt på mer konstruktiv handling, i ordets begge forstander.

Heimatt til jul og til fest og til glede

2006-12-17T21:49:00.000+01:00

Nå har jeg kommet hjem, og det er salig koselig.

Innen jeg satte meg på nattoget hjemover fikk jeg tid til en snar-tur innom på KRIKs juleavslutning i Lille Camino. Katrine, Andrea, Lars Eivind og O-kor-Silje stod for den, og jeg joina til litt nøttehakking og grøtlaging. Sosialt lag med KRIK mennesker er alltid kos, så det var nesten litt kjipt å måtte dra derifra før Quizen og før fest-hymnen og alltingen, men hjem må man.

Nattog er og blir ganske kjipt, men jeg våkna nå opp i Stavanger, og med noen timer i senga hjemme var jeg frisk og rask. Frisk og rask til å dra med Katrine på det digre Madla Handelslag for å handle. Vi tasset rundt på Krossen og plukka med oss stort og smått til festelig lag.

Det var så kjekt å se gamle venner igjen, så jeg koste meg fra ende til annen. Spesielt når Stian utbrøt "Sallan, Nissen, han e feit han!" og når jeg fikk heldekkende hvit dress av Kenneth. Når Christen ble engasjert i Risk, og når Marianne smilte sitt vakre smil. Når Silje og meg spilte "pshj" så busta føyk, når Elisa hadde vært en engel og kjøpt inn det som mangla og kjøpte inn knust ananas til tacoen, når Helene skreik til Trond at han lagde bulk i sofaen. Når Vegar og stian hadde pakka inn en pengeseddel så godt at jeg nesten ødela den, og når Martin skulle spå folks fremtid.

I dag har jeg feria bursdag med familien, etter to eller tre slag på Jonas sin X-box i formiddag. Jeg har fått elgsteik av mamma, flotte gaver og mange klemmer. Ah.. hvilken velsignelse! Også nå nettopp fikk jeg noe av det morsomste jeg har fått noengang. En sang fra Stig Øyvind og Hanne. Utdrag av teksten er: "Miriam, Miriam, Miriam, Miriam, You're getting old, twenty two, twenty two, you are getting older!"
Hahaha.. jeg holdt på å dø på meg!

Førjulsfest - og alle hjerte gledet seg!

2006-12-11T14:53:00.000+01:00

Det blei en heidundranes fest på lørdag. Med så mange koselige mennesker på en plass kan det sjelden bli feil. Det var folk fra ulike sammenhenger, Viken, Toppen, KRIK, F-2 og Ålesund, og noen venner av venner. Vi savna noen Stavangermennesker, men der var jeg og Katrine gode på å kompensere. Vi kom med kraftutrykkene og forsøkte på best mulig måte å la folk få del i "det glade språket" sånn i riktig juleånd... Henrik og Øyvind hadde litt problemer med "hekkan", men skarre r'en blei ikke så værst etter hvert.

I forkant av festen hadde jeg et bake-gulrotkake-marathon, inkludert hårfarging og skiskyting. Skiskyting først, mens jeg raspet gulrøtter, så blande sammen kake, inn i ovnen, ta i fargen, vente vente med litt skiskyting, kake ikke helt ferdi, vaske ut fargen, ut av ovnen, i med etterbehandling, lage fyll, ut med etterbehandling, på med fyll. Godt at jeg har evnen til å gjøre flere ting på en gang. Ellers kunne jo dette fått fatale konsekvenser... Et øyeblikk var jeg også redd at det var tilfellet. Et øyeblikk av panikk slo over meg da håret mitt kjentes ut som en eneste stor seig klump. Lettelsen var stor når jeg ikke endte opp med hår som en Viken-mopp.

På festen var det dans, prat, latter og løye. Da Øystein og meg selv tok en luftetur ut i bakgården, presterte jeg imidlertid å sette meg i en søkkvåt stol. Min lynrask reaksjonsevne var midlertidig ute av drift, slik at jeg blei ganske så våt. Jammen godt at kjolen var svart. Ingen krise der altså.

Til slutt må jeg nevne den fantastiske manekengoppvisningen til Lars og Jone. Makan til talent. Rett til catwalken! Og Siljes moonwalk, Johannes' imponerende slangebein, Øysteins "pizzahorn-Bondposering" gjorde kvelden til en minneverdig opplevelse. Også skal jeg visst få være med på bryllupsreise med både Øysteins og Andreas' utkårede. Planene er store... Jeg gleder meg!

Helt til slutt et bilde av Jone som lystig kar, pent innrammet av julens lys og som fungerende dommer i manekengoppvisning. Tre pepperkakehjerter til deg også! :)

Ja, og absolutt helt til slutt; dersom du leser kommentarene ser du at Andreas etterlyser et bilde av seg selv. Og etter nærmere gjennomgang av party-bildene mine fant jeg et glimrende bilde. Her ser du både Andreas og hans Eline i hyggelig samtale og linselusen Tussi er sentrale ingredienser... nyt det!

Me and Bond! James Bond...

2006-12-08T14:16:00.000+01:00

Jeg har det med sære drømmer. Venner og kjente dukker fra alle mulige sammenhenger opp og befinner oss plutselig i de mest absurde settinger. Drømmen jeg hadde i kveld var ikke mye dårligere enn den jeg hadde natta før eksamen. Men altså, natt til torsdag var en drøm av høy kaliber. Jeg koste meg virkelig :)
Jeg var plutselig midt i ville scener, med nærmest obligatoriske eksplosjoner, usansynlige heis-kollapser, digre og ikke fullt så digre men dog ekle slanger, lyn og torden, vann og ild. Ahh.. løvli! Nå innser jeg at jeg ikke likner helt på damen på bildet, som med knappest mulig margin, unslipper dødens eksplosjon. Men det eneste bildet jeg har av meg selv hvor jeg unslipper en dødens eksplosjon med knappest mulig margin er så utrolig uskarpt.. Ja, eller noe sånn.

Men i likhet med damen på bildet, var jeg ikke alene i min dyst. Situasjonen, meg i action-paradis ble også hakket med forståelig i og med at jeg hadde med meg den action-omsuste James Bond. Ja, og i den nye og forbedrede utgaven, selvsagt. Sjelden har jeg sprunget raskere, vært nærmere skuddvekslingene, holdt pusten like lenge, og ikke minst vært i så nær kontakt med James Bond. Jammen fint at han er såpass kjekk og barsk! Jeg har allerde meldt min interesse for nok et actionfyllt eventyr...

Jeg gleder meg til jul!

2006-11-24T13:07:00.000+01:00

Jeg gleder meg til jul.
Det er et faktum.
Et faktum som bobler inni meg.
Jeg gleder meg til ferie.
Jeg gleder meg til å være sammen med familien og venner hjemme.
Abstinenser etter både det og norsk jul er til å ta og kjenne på.
Jeg gleder meg til juletre, julemusikk, julemat, julestemning, julelukter, julehumør.
Alt som hører til i julen.

Jeg gleder meg til masse som skjer helt frem til jul. Her i kronologisk rekkefølge. (Heter det det i fremtidsperspektiv også.. vel uansett..)

1. desember - tid for å åpne den første pakken i pakkekalenderen jeg fikk av Silje. Jeg har fått min første pakkekalender EVER, og det er så spennende. Det kribler..
Ja, også er det julemesse m/konsert. Det tror jeg blir en koselig kveld.
4. desember 14.00 - jeg er ferdig med literature-eksamen, og kan puste lettet ut.
7. desember 18.30 - jeg er ferdig med civilization-eksamen, og kan puste ennå mer lettet ut, det er faktisk juleferie!
8. desember - brunsj hos Veronica.
9. desember - førjulsfest! Åh, som jeg gleder meg til det!
14. desember - juleavslutning på klubben, julegrøt og mandel, juleverksted og julemusikk. Ah... Sukk.
15. desember 22.45 - jeg forlater Oslo og tøffer mot Stavanger
16. desember 07.30-ish - jeg ankommer Stavanger for første gang siden sommeren.
Christen og Marianne kommer til Norge, og det blir fint, så fint og se dem igjen!
Og senere, på kvelden blir det kalas, kalas! Jeg tenker å samle venner til koselig lag, dagen før dagen. Fordi...
17. desember blir jeg 22 år. Oh yeah!

Også gjenstår bare å komme i proppfull julesteming. Jeg har lagra litt fra i fjor, da julefeiringen hadde et litt annet utspill enn det vanlige. Dette siste bildet, er tatt av Katrine i Pensacola, på julaften i fjor... Det var en annerledes jul, akk så fin! Men nå kjenner jeg at jeg gleder meg meg til norsk jul!

Mamma, frelsesarmé, sær kunst, brannsår og kos.

2006-11-19T22:54:00.000+01:00

Hei og hopp. Faktisk ei stund siden nå, selv om det ikke føles sånn. Tida har flydd. Og det er plustelig bare to uker igjen til min første eksamen.. Usjom. Det har jeg ikke lyst til å skrive mer om. Men! Mamma har vært på besøk i helgen, og det var kjempekoselig. Vi har for det aller meste slappet godt av, og kosa oss, både med mine rundstykker (vi snakker førsteklasses "ekstra-pizzadeig-rundstykker"), fine TV programmer, shopping, kunst og konsert. Det skal nevnes at det ikke ble tatt så altformange bilder denne helgen, men jeg har forsøkt å supplere tekst med illustrasjonsfotografier... Sånn at; håret mitt har ikke på magisk vis vokst ut igjen. Jeg har ikke vært på sola og tatt bilde av flykaoset der, Kristin Asbjørnsen hadde andre klær på seg på konserten i dag, og nei, det er ikke min vannkoker...

Mamma kom sent men godt, og selv om personer med stikkevåpen på flyplassen på sola skapte kaos og en mobil uten strøm så ut til å gjøre ting vanskelig vår gjenforening. Mamma kom sent men godt. Det var kjempefint å se ho igjen!

Lørdagen ble handletur, frustrasjon over regn i ventilen, So you think you can dance og Kjempesjansen. Høykultur her altså!

Vi kompenserte fint på søndag, med både besøk på Kunsternes hus og på Frelsesarmeens Julekonsert. Sær, sær kunst vel og merke, men ganske festelig også, hva folk kan få seg til å lage (og kanskje ikke minst vise fram) En liten strek i regninga var at vi ikke kunne finne noen åpne restauranter i Oslo by på en søndag formiddag. Mystisk. Etter at vi hadde spist, imidlertid, dukket de opp på alle kanter. Julekonserten var fin den. Eller litt ymse, blei vel meg og mamma enig i. Men Kjell Inge Torgersens Sting-låter, Kristin Asbjørnsens negro spirituals (genialt konsept), og trompetspillende ung dame var høydepunktene. Så var det hektisk farvel, og takk for en fin helg, mamma!

Ah! (utropstegn ikke grunnet entusiasme) Jeg glemte nesten... Jeg brant meg jo. At jeg kunne nesten glemme skrive om det, og det er jo det som har satt mest spor etter helgen. Jeg helte nemlig tevann over hånden min, noe som restulterte i at jeg nå har en svært øm og noget rød tommel på venstrehånda. Ytterst upraktisk og egentlig temmelig vondt også. Usj, jeg må være mer forsiktig med varme væsker.

På f-2 etter en kirkevisitt på Fossum, fikk jeg beskjed om av Øystein at jeg var kul på håret selv om jeg så ustelt ut. Og det summerer jo fint opp hele helgen.

Peace out!

Når man får mer enn man aner...

2006-11-14T00:47:00.000+01:00

Jeg skulle lage pizza i kveld, til cellegruppa mi. Lite visste jeg, når jeg begynte, akkurat hvor mye pizza det skulle komme til å bli.

Jeg ringte til mamma for oppskrift på pizzabunn, den som stod i "fra boller til burritos" så litt liten ut til ni personer. Også trengte jeg en som gikk til langpanneform liksom, så det blei løsningen. Mamma gav meg oppskrift, og jeg tenkte jeg skulle doble den, jeg da.

Men så, etter å ha kommet litt for langt i bakeprossessen innser jeg at jeg slett ikke skulle ha 16 dl vann, som jeg hadde putta oppi bollen, men 8! Så i stedet for å ha doblet mammas oppskrift, hadde jeg plutselig firedoblet den. Feite flyndre for et stress... Deig meg her og der og på alle kanter. Deig i flere boller, deig på flere bakepapir enn jeg hadde plater til. Fire langpannepizzaer og en haug med rundstykker blei resultatet (fyllet strakk ikke til). Jaja-kaja. Det blir vel pizza til alle døgnets tider ei stund fremover. Og rundstykker til helgen, Mamma! Hvis det er noen igjen...

Full av tanker

2006-11-08T23:42:00.000+01:00

Jeg er full av tanker for tida.
Så mange at det nesten ikke er plass til pensum.
Så mange at det nesten plager meg.
Men bare nesten...

For tanker er en fin ting.
Det er fint å tenke.
Noen ganger må man det.
Noen ganger hjelper det betraktelig.

Også håper jeg at det ikke bare blir med tanken!

Oratoriekorhelg

2006-11-06T15:58:00.000+01:00

I helgen har jeg vært på Gjøvik, og du og du så fint jeg har hatt det. Først og fremst var det utrolig koselig å treffe igjen folk som jeg selv gikk på Viken med, men også veldig hyggelig å få være sammen med flotte Vikenmennesker fra alle kull, i harmoni og idyll.

Jeg fikk sitte på med Ingeborg fra 01/02 opp til Viken, noe som var enormt praktisk. Lars Eivind, Eline og Andreas var ypperlig selskap på turen opp, og til tross for at høyre rumpeball bar preg av å sitte i vinkel over lengre tid. En liten Händel-glipp fra min side, førte til latterliggjøring og dertilhørende mobbing gjennom helgen, ser man bort ifra den, var kjøreturen opp en morsom og fin opplevelse... Og ikke var den minst lærerik. Takket være 1881 og Lars Eivind, vet vi nå med sikkerhet at den grønne veien opp til Gjøvik er en stamvei, dere! Ikke riksvei, ikke europavei, men en fin liten mellomting.
Så, på Gjøvik var det tid for å klemme dem man ikke har sett på lenge. Og tid for å gå på huskonsert, smile og bare kjenne på Vikenstemningen.Lørdagen var det mye Messias-øving. En styrket alt-rekke gjorde at det var himla mye mer lyd i oss enn før, noe som var morro. Etter synging, og middag, var vi en gjeng som samla seg for fotball i gymsalen. Andreas, Jakob, Lars Eirik og Jørgen fra 01/02, Martin fra 02/03 og Erlend fra 04/05. Det var veldig gøy, til tider veldig slitsomt, for noen veldig smertefullt. Ja, også veldig gøy igjen.

Til slutt var det sosial kos i peisestua, piano-synge-session (eller var denne før gymminga, hmm... nei, trokke det) med Geir (04/05) og Lars Olav, hvorpå Lars Olav gav uttrykk for å ikke like veldig mange av sangene i salmeboken. Martin prøvde å få ingefærnøtten inn i munnen direkte fra nesen, og en videosnutt fra Lars Olavs mp3 spiller var kilden til sære opplevelser. I tillegg ble plutselig Elines friidrett karriere satt i ett litt annet lys, med god hjelp fra Karl Yngve, Martin og Lars Olav. Kvelden ble avsluttet med noen nedslående tap i biljard mot Jakob. Jeg var nok aldri helt i stand til å hevde meg, men det var morro likevel!

Ah.. helgen gikk så altfor fort. På søndag var det bare gruppeøvelser, før man skulle klemme hverandre og vaske rommene (må bare nevne at dette gikk usedvanelig raskt, og at det aldri har vært morsommere å vaske en do, jeg greide nesten ikke å slutte å le). Så måtte alle vende nesene hjemover. Triste greier. Men så er det også flaks at januar bare er to måndeder unna, og dermed er det ikke så altfor lenge til man ser hverandre igjen. Gleder meg allerede til å treffe dere igjen, dere fine folk!

Klipp

2006-10-31T14:34:00.000+01:00

Frisøren stakk av med mesteparten av håret mitt!

Før:

Sånn som du husker meg fra vedvarende deler av mitt liv...

Nå:

Litt reklame!

2006-10-31T13:24:00.000+01:00

Du har kanskje hørt henne før, eller hørt meg snakke om henne før; Christel Alsos, som har en stemme som en engel, og som jeg gikk på Viken sammen med. Hun har sluppet en radiosingel som for tiden spilles på radio. Den spilles ganske så mye, og er på B-listen til P3, blant annet...
Har du ikke hørt henne synge, og ikke hørt sangen på radioen, kan du lett gå inn på siden hennes på Myspace.

I tillegg har jeg lyst til å dele et videoklipp fra youtoube. Det er fra So You Think You Can Dance, og er en nydelig dans. Jeg fikk frysninger...

Hallelujah!

2006-10-18T18:35:00.000+02:00

Jeg skal bli så lykkelig når torsdagen er forbi, for da er tre uker med oppgaveskrivin og eksamen over. Noen av de mer hektiske ukene i mitt liv vil være forbi, og jeg kan puste lettet ut...

Det er ingen måte jeg heller ville feiret det med enn en flott helg sammen med Rebekka! Jeg gleder meg kjempemasse til å få besøk, til å glemme skolen og jobbing for en helg, og ikke minst å gå på en konsert. Kurt, Ali, Espen og Askil skal underholde oss på lørdag, og vi skal la oss underholde. Jeg gleder meg til å høre sangene fra live-platen live! :) Og det er også lenge siden jeg har vært på konsert, og lenge siden jeg har hatt Rebekka-besøk, så dette blir en bra helg!

Oh yeah. Også får det sørenmeg ikke regne.For jeg er så lei av regnbyger! Og i alle fall ikke snø. For gurimalla så kaldt det var i dag!

Hvem ligner man på?

2006-10-11T15:20:00.001+02:00

Jeg sitter med hjemmeeksamen i sosiologi for tida. En ytterst frustrerende situasjon å være i, når tiden tikker, men ordene som kommer når hverken 1800 eller 2400. Det burde ikke være vanskelig men det er det...

I en eksamens-frustrasjonsperiode tidligere i dag kom jeg over en internettside, som ved magi kunne fortelle meg hvilken kjendis jeg liknet på. Hmm.. tenkte jeg, det kan jo være greit å vite. Virkelig oppbyggende, og innformativt og alt det der...

Første bilde ut gav meg:

-Tiffany Amber Theisen (Beverly Hills 90210 bitch...)

-Shirley Temple (Skuespiller fra gamle dager)

-Ashlee Simpson (Jessicas lillesøster)

Hmmm.. tenkte jeg, ganske så vellykket. Rimelig pene mennesker, selv om jeg selv ikke kunne se den umiddelbare likheten. Men la oss ikke dvele ved dette, det er nemlig nå morroa begynner!

For så kom jeg på de beryktede bildene fra Stensparken. Hva med å finne ut hvem jeg likner på, når jeg ikke likner grisen! Og det kan jeg fortelle deg: Da likner jeg visst på:

- Sam Neill - Han som spiller i Jurrasic Park filmene

- Michelle Pfeiffer - ganske slemt mot henne igrunn

- Geri Halliwell - hadde det i det minste vært "Scary Spice"! :)

- Shimon Peres - Israel-dude

Og så, hold dere fast:

- Scarlett Johansson... ! Er det mulig. Nei var min konklusjon. Det er få likheter mellom grimasebildet mitt og Scarlett Johansson!

Men så jeg prøvde med noen av de andre bildene fra stensparken og noen andre festelige bilder jeg har liggende. Kunne det samme oppstå med deres fjes: Her er Andrea, Helene, Katrine, Øystein og Lars Eivind i ilden:

Er dere klare for dommen?

Andrea:
Med akkurat passelig mye grimase likner du på:
- Mark Hamill --> Han som spiller Luke Skywalker :)
- Eminem!
- Charlize Theron (har aldri sett likheten mellom disse tre før nå, men inkarnert i deg Andrea, så har vi en salig blanding)

Helene:
På KRIK fjell og i Stens-park ser du ut som:
- Kerira Knightly
- Chuck Norris - Walker Texas Ranger baby!
- Charlie Chaplin
- Emma Watson - Hermoine i Harry Potter
Og sist men ikke minst President Mugabe!!! Jeg holdt på å dø!

Katrine:
Grimase vel og merke, men du fikk:
- Sharon Stone
- Sting
- Hugo Wearing - Spiller agent i Matrix
Uten grimase blei du:
- Kate Hudson
- Gillian Anderson
- Sam Neill - ah! samme som med min grimase. Fascinerende!

Øystein:

Oppe i et tre.... dog uten grimase!
- Gareth Gates - it could happen to anyone of us ;)
- Heath leadger
- Tracy Chapman (har aldri sett nigresse i deg før nå!)
- Matt Damon
- Kofi Annan (har aldri sett FN's generalsekretær i deg heller...)

Til sist var det Lars Eivind.
For det første så fant maskinen ikke fjeset på bildet.
For det andre var det ingen match.
Ingen ligner på Lars Eivind, når han skjærer grimaser, det er konklusjonen...

En fin, fin drøm!

2006-10-06T10:55:00.000+02:00

..·´`·»´`·.(*·.¸(`·.¸ ¸.·´)¸.·*).·´`·» ·´`·.(¸.·*
«·´¨*·.¸*I natt drømte jeg noe som *,. *.¸¸.·*¨`·»
´`·»´`·.(*·.¸(`·.¸var utrolig gøy å drømme ·´`·.(¸.·*
´`·.(*·.¸Men så våkna jeg igjen(`·.¸ .·*¨`·» *·.¸).·*¨`·»
«·´¨*·.¸*, noe som var veldig kjedelig*,.´ *.¸¸.·*¨`·»
¤ *.¸¸.·*¨`·» Kanskje får jeg drømme ·.¸)`·.¸).·´`·»:
·´`·.(¸.·´(¸.·* *·.¸)det samme igjen en gang*`·.¸).·´`·
»:·´`·.(¸.·´(¸.·* *·.¸)`·.¸).·´`·»: *.¸¸.·*¨`·»

Huset mitt lekker!

2006-10-05T11:04:00.000+02:00

Det er en liten krise. Det drypper fra vinduet mitt og ned i vinduskarmen når det regner kraftig ute. Og det har det jammen gjort en del i det siste! Ventilen er lukket, men vannet trenger seg gjennom. Når jeg derimot åpner ventilen, er det som å åpne en demning, det strømmer ut. Så jeg holder den lukket.. Men det kan jo umulig være bra for systemet det heller. At ventilen min lagrer vann..?

Nei, hva skal gjøres? Det er det jeg undrer på nå.

Men ellers er jo livet ganske fint. Jeg skriver oppgave og har eksamen i neste uke. Men midt oppi alt det er jeg på spillekveld, cellegruppe, får besøk av gode venner og det er jo kjempegøy! Jeg må også si at i kveld har jeg bare fri, og jeg ser frem til en "late meg litt" TV-kveld. Jeg tror jeg tenker dansefeber!

Miriam stiller stormen

2006-09-29T14:08:00.000+02:00

Nå tror du kanskje at jeg har vært ute i hardt vært, løst noen konflikter, eller noe i den duren. Men det som er greia er at på søndag skal jeg faktisk stille stormen. Nesten på ordentlig. Miriam starring Jesus, i Jesus stiller stormen.

Jeg gleder meg til å stille stormen!

Gratulerer, Katrine!

2006-09-26T23:57:00.000+02:00

Jeg vil bare benytte anledningen til å gratulere min kjære Katrine med jobb! Fra 1.oktober er vi offisielt kollegaer, og skal stå sammen i tykt og tynt. Forhåpentligvis mest tykt.. Eller? Ja, så sant tykt er det mest positive.. Hun får bli kjent med noen kule ungdommer og være med på leir og det hele.

Avbildet til venstre er noen av menneskene jeg har jobba sammen med det siste året, og litt av kirken i bakgrunnen. Ah.. også et kors, da! Til høyre er du og jeg og vi-to. Og jeg ser litt alvorlig ut, men er det ikke. Du ser litt gal ut og jommen er du det!

Oh, yeah!
Dette blir gøy, Katrine.
Jeg gleder meg!

Ønskedrøm eller mareritt

2006-09-24T11:57:00.001+02:00

Drømmer...

Kan man kontrollere dem? Hva man drømmer, liksom. For jeg har vel intrykk av at det kan man ikke. Og mange ubehagelige drømmer jeg har hatt har hatt ubehagelig utfall. De har jeg hvertfall ikke valgt selv!

Men så har det også hendt at jeg har våkna, med hjertet hardt bankende i halsen, og med pustebesvær og ting som værre er. Og tenkt at; "Sånn kan ikke denne drømmen slutte!" Så har jeg lagt meg ned igjen, hodet på puta, for å gjøre om på slutten av drømmen. Det har skjedd noen ganger, og mest tidligere kanskje, men jeg tenkte at jeg skulle fortelle om den ene drømmen, som jeg faktisk har drømt opptil flere ganger...

Det hele begynner på en togstasjon. En togstasjon som likner litt på sesam stasjon, minus fargene, minus max mekker og bjarne, og viktigst av alt; ingen lystig sang. Jeg og min storebror står sammen med familien i venteværelset. Vi skal på kino, av alle ting, og det er tydeligvis med tog man kommer seg dit. Når toget kommer utenfor, står jeg og broren min å titter på noen nøkkelringer. Her er fargene representert. Det må jeg inrømme. Nøkkelringene er i plast, men sånn spiralopplegg som kan henges på buksa. Mamma og company går inn på toget, jeg og broren min blir stående ved nøkkelringene med stor entusiasme. Som hypnotisert. Så legger jeg merke til noen litt lumske personer som står og hvisker over disken noen meter bortenfor oss. Jeg dulter borti Jonas. Et klassisk "du, se på de folka der borte-dult". Vi er enige om at de to ser utrolig lite koselige ut, mørkt kledd og stygge å se til. Så overhører vi at de sier "bombe på toget, haha, og alt går etter planen". Det er her jeg våkner.

I alle dager. En bombe på toget, og der er min familie. Skal de bli bomba? Åhnei, ikke i denne drømmen. Jeg legger meg ned igjen.

Jeg kommer inn i drømmen omtrent før jeg avsluttet den. Vi hører viskinga deres en gang til. Kinoen blir plutselig helt uvesentlig. Vii går bort og spør om ikke de gidder å vente til vi har sagt ifra til familien vår at de må komme seg av, og at vi får reist til afrika og ringt dem fra en telefonkiosk om at det er okei å sprenge... (hmm.. tenker du kanskje. Hva med de andre på toget? Men hallo, liksom! Det er jo fremdeles snakk om et mareritt). De kriminelle bomberne ved disken viser seg å være veldig samarbeidsvillige. Joda, de skal vente. Som sagt så gjort. Vi drar til afrika, ikke på kino, og ringer til bomberne fra en telefonkiosk. Så smeller det. Sånn som man ser på tegneserie, jeg får et kart opp i drømmen. Telefonkiosken er ca i Kamerun, og Toget står vel uttafor Drammen omtrent. Booom. Et smell i Drammen.

Og så våkner jeg!

Jeg vi ha en liten gitar...

2006-09-21T10:30:00.000+02:00

...jeg vil ha en liten gitar
jeg drømmer om gitar hver dag hvert sekund
jeg vil ha en liten gitar!

Om bare gitar hadde rimt litt mer på sekund.
Om bare gitarer på generellen hadde vært billigere.
Om bare jeg hadde hatt penger til å kjøpe en gitar.

Da skulle jeg søren meg kjøpt en!

Om bare den gitaren jeg har, hadde hørt ut som en gitar...

Nesten helt til Gaustatoppen

2006-09-17T20:39:00.001+02:00

Jeg kom nettopp hjem fra KRIK tur til Bondalen og Gaustatoppen. Det har vært en veldig fin tur. Crème de la crème av Oslos KRIKere, sånn omtrentlig 50 stykker kjørte buss ut av hovedstaden på fredag ("kjøre" trenger i denne sammenhengen litt utdyping. For det var snakk om å bli slengt rundt i bussen i konstant sidesleng, sitte i settet med hjertet i halsen og magen i hula hula rundtomkring. Spyposen var ikke langt unna for flere). Vi skulle til Bondalen, i nærheten av Rjukan. Og dit kom vi jo også, omsider.

I stedet for å fortelle i detalj om hva som skjedde, skal jeg komme med en punktliste. Det blir dekkende nok tror jeg.

Tur "nesten" til Gaustadtoppen. "Nesten" til Gaustatoppen vil si til dit jeg fant det naturlig å snu. Der hvor de stekte vafler og skreiv i gjestebok (forøvrig blei jeg besøkende nr 30643 i boka) og ikke knausen et lite stykke lenger bort, et par 15 høydemetre høyere, men hvor man uansett ikke ville sett noe lenger pga tåken som la seg rundt toppen rett før jeg nådde den)
Strikkhopping fra bru i Rjukan. Det var ni stykker av følget som var gale og modige nok til å kaste seg ut fra ei bru. Ja, hvor langt ned var det, 80 meter eller noe, rett ned i en steinrøys, med noen små pytter i bunn. Men de hadde nok ikke tatt noe for fallet for å si det sånn. Det var mange originale hopp, mer eller mindre med vilje, mange gode skrik og etterhvert også bare veldig mange hopp. Det blei en del etter hvert, for det var visst ikke bare våre folk som skulle hoppe. Uansett, til dere som hoppa: RESPEKT! (jeg har lagt ut en videosnutt fra strikkhoppinga nedenfor, men husk å legg hodet på skakke når du ser på den...MEN! Ikke ennå! Vent litt...)
"Bedyring" av flere av folka på turen. Øystein forble okse, til tross for at vi hadde en intens lyst til å degradere ham til hengebuksvin, etter at en viss hvalross og flodhest kom på banen. Johannes på sin side ble degradert. Fra først oter til Herr. Nilson ape. Noe som passet aldeles utmerket. Håvard blei isbjørn og han som trodde han ble elg, ble egentlig kråke...
Dyregalskapen ble ledet videre med annen galskap. "Hvem er jeg?" lek, ble lekt litt for sent på kvelden. Aldri har leken vart så lenge. Katrine huska såvidt navnet på Mira Craig, jeg var nær ved å påstå at det ikke fantes noen Max Mekker, og Dolly skifta nesten kjønn. Eli Hagen i Øyvinds skikkelse blei ledd mye av i løpet av lekens gang. Det må nevnes at dette bildet jo ikke illustrerer hverken dyregalskap eller Eli Hagen på noen som helst måte. Det er bare bilde av noen koselige folk som var med på turen :)
Lansering av lurebu. Lurebuer er små buer, som skjuler større rom enn man kunne ane, under selvet bygget. I vårt tilfelle kunne det vært en haug med kanoer. Buer som ser ut som lurebue, men som ikke skjuler noe i det hele tatt, er bare tøysebuer.

Ah! Nå er du kommet til "hodet på skakke" filmen.

Hvis du skulle lure; jeg har hatt det superfint på tur, det er sikkert og visst!

Konfirmasjon og celebrasjon

2006-09-14T00:25:00.000+02:00

På søndag var det konfirmasjon i Fossum. Mine kjære konfirmantspirer, ble blomster og på en, to, tre var de konfirmert hele gjengen. 45 kort, designet og skrevet av meg (noe som forøvrig tok uendelig lang tid, og som jeg forhåpentlig ikke skal gjøre igjen på leeeeenge) ble delt ut, sammen med et festelig konfirmasjonsbilde. På bildet var jeg igjen ikledd konfirmantkappe. Ah! Minner... Jeg kan med trygghet si at jeg så hakket bedre ut på dette bildet. Min konfirmasjonssveis i niende klasse var jeg heller uheldig med.

Det var sommervær på søndag og det er framleis varmt. Håper det holder seg til helgen, for jommen skal ikke jeg på tur til Gaustadtoppen. Valget er tatt, brikkene har fallt på plass. Og jeg er så lykkelig! (Tog du an..?)

Må også gratulere Stig Øyvind med dagen som var på mandag. Det var megakoselig å være hos deg på fest. Lenge siden jeg har ledd så mange ganger og så hardt på en kveld. Godt lag for å si det på den måten. Jeg må takke både Stig Øyvind og Hanne for noen usedvanelig gode kaker og boller. Og resten av gjengen som møtte opp der, takk for en go'kveld av dimensjoner!

Friskus vs. englesang

2006-09-07T19:23:00.000+02:00

Jeg har ikke vært kjent for å ha bestemmelsesvansker. Men den siste tiden har jeg hatt besøk av to irriterende små-miriamer (omtrent som Kronk..)som i tide og utide roper inn i øret mitt, haler og drar meg i ulike retninger, og er skikkelig megairriterende.

Hun på høyresida er en skikkelig friskus. Faktisk irriterende frisk. Hun hopper opp og ned og er ganske så intens, men dog utrolig appellerende når hun skriker; "Åh.. kommigjenna. Ikke vær så kjip'a. Bli med på KRIK weekend, ta'rei en tur i fjellet, hopp i strikk. Få deg uti frisk luft. Åh.. kommigjenna!"

Hun andre er langt roligere, men ah, så nydelig. Og hun nynner trillende toner. Det er magi; "Hallelujah, hallelujah, jeg vet du vil. Ora ora oratoriekor!" Det går rett til hjertet. "På Viiiken" lokker hun. Viken, tenker jeg, det er jo nesten himmel på jord. Hun kaster seg rundt i en elegant piruett. Fytti, ho vet hvilke knapper hun skal trykke på.

Akk og ve! Med to så geniale alternativer; what is a girl to do?

Ting jeg angrer på:

2006-09-03T13:50:00.000+02:00

1. At jeg tok bilder av meg selv i frognerparken, mens jeg ventet på folk på lørdagens rebusløp. Selvportrett bør ikke taes på et sted med så mange mennesker med skeptiske og dømmende blikk.

2. At jeg ikke malte gjerdet jeg har lovet å male på fredag, når det var opphold og jeg egentlig hadde muligheten

3. At jeg tok paraplyen ut av veska på to kritiske punkt denne uka

4. At jeg lot vinduet på rommet mitt stå åpent i natt: pytt på gulvet

5. At jeg ikke ryddet rommet mitt i forrige uke...

6. At jeg gjorde en litt utagerende "hurra så gøy-grimase" på vei ut av Betong-lokalet på onsdag, og ikke så jenta som kom i mot meg.

7. At jeg ikke har lest mer pensum, fordi jeg har tenkt at jeg har hatt så mye på tapetet. Men at jeg på mystisk vis likevel har holdt meg oppdatert på livet på Hotel Cæsar og delvis også i Summer Bay.

8. At jeg var så tørst i går kveld at jeg satte et halvfullt glass med vann på nattbordet mitt: pytt på gulvet

9. At jeg så "Et kongerike for en lama" på engelsk, rett etter at jeg hadde sett den på norsk. En gigantisk skuffelse!

10. At jeg begynte på denne lista i det hele tatt...

Noe så deprimerende!

Ny i Byen!

2006-09-01T14:20:00.000+02:00

Det blei fint vær, det blei mange folk, det blei bra konserter, det blei god stemning, det blei omtrent alt det jeg hadde håpet på..

Når jeg tenker tilbake, husker jeg mye springing, mye å tenke på hele tiden, men mest av alt husker jeg at jeg ikke kunne slutte å smile når kvelden først var der...
Jeg satt sliten tilbake, men gurimalla så morro det var!

Vi i hovedkomitéen har jo jobba med denne kvelden i lange tider. Dette har blitt til barnet vårt, og vi har lagt til rette for det, håpet på alt godt for det, sett det vokse til å bli noe virkelig stort og flott. Snufse snufs... Det var utrolig gøy å komme til selve dagen, og oppleve at det gikk så bra som det gjorde. En annen ting som gjorde det spesielt gøy, var alle de som var med å drog lasset, som grillet, solgte billetter, var vakter og som rigga og rydda fra tidlig på dag til sent på natt. All ære til dere! Hmm.. ja, også Magnus og Jarle, da!Dere var helter! Synes dere gjorde en knalljobb som konfransierer. Det var så morro atte.

D'sound var kjempekoselige mennesker, allrighte å prate med, og veldig bra på scenen. Tror neppe vi kunne valgt bedre folk til å være med på arrangementet. I tillegg er det utrolig gøy å ha hatt med The Cadettes og Jens Andreas Kleiven og folka. De var med på å løfte det hele. Jeg smiler når jeg skriver!

Det er tydelig at jeg er preget av et eierforhold til det jeg nå har skrevet om, for plussordene kommer på løpende bånd, jeg er strålende fornøyd.

Og til Stig Øvyind, og andre mennesker som fant det for godt å ikke komme; Nå kan dere angre!

Blinkskudd

2006-08-24T22:40:00.001+02:00

Konfirmantleir

2006-08-17T14:43:00.000+02:00

I går kom jeg hjem fra en 6 dagers konfirmantleir. Det var 45 konfirmanter og 19 ledere i yngre og eldre utgaver som drog avgårde før helga, og som i noe trøttere tilstand kom tilbake til Oslo i går. Leiren har vært veldig morsom, full av fine øyeblikk, full av energiske konfirmanter, full av brannalarmer og andre obligatoriske stressfaktorer.

Været har ikke vært det beste i historien, men vi har likevel hatt det veldig bra. Vi har hatt kubb-turneringer (konfirmantene visste knapt hva kubb var når de kom på leir. Min første tanke var; hva slags oppdragelse er det de har fått!! Nå er jeg bare glad for at jeg har fått dele dette fantastiske spillet med mange nye mennesker...), badende konfirmanter, kanovelt, skattejakt, nattvandring, idol, og som tidligere nevnt flere brannalarmer daglig. Dusjdamp var en viktig medvirkende årsak, og konfirmantene så ikke ut til å like tanken på hverken åpne vinduer på badet eller kjøligere dusjer. Brannalarmen ulte både tidlig og sent. Enten måtte man tidligere opp enn man hadde tenkt, eller så blei kveldens ledermøte aldri avsluttet.

Leirens absolutte høydepunkt var idol-kvelden siste dagen. Sofie (leder) og meg selv bidrog med et innslag som Mariah Carey og Whitney Houston med Diva-nykker. When you believe ble avsluttet som et realt slagsmål, mellom to Divaer ikledd søppelposekjoler med alluminiumsfolie. Dommerne, en mislykka rockestjerne, en middelaldrende dame i midlivskrise og en homofil stavangermann med sansen for alle gutta i showet gjorde at det blei mye latter. "Forelska i lærern" innslaget gikk av med seiern, og Robin - dommer til høyre - utbrøt "Hu ekje den einaste så e forelska i læraren..."

Jeg hadde det supert på leir, og gleder meg til å jobbe sammen med disse ungdommene et år til!

Dagen da lite gikk min vei...

2006-08-10T18:52:00.000+02:00

I går kom jeg tilbake fra Stavanger, men bare på hengende håret. Det var mye som stod i veien for min ankomst i tigerstaden, og mest av alt mitt eget vett og min forstand. Jeg troppet opp på sola for å fly tidlig avgårde fra Stavanger. Jeg hadde tenkt å være i Oslo mens det fremdeles gikk an å kalle tiden for morgen. Dama i innsjekkingsskranken hadde andre tanker, som for eksempel at jeg ikke var å finne i registrene hennes. Det var jo himla merkelig, tenkte jeg, mens jeg tuslet bort til info-skranken for å få orden på klusset. Da så jeg opp på avgangstavla og innså at det ikke var noe fly som gikk 07.05, når jeg hadde planer om å fly. Jeg begynte å få bange anelser... Og mine anelser var retmessige. Det viste seg nemlig at jeg hadde bestillt billetter FRA Oslo, ikke til Oslo. Og i og med at jeg ikke var i Oslo, så oppstod det et lite problem. Det endte med at jeg måtte kjøpe meg en ny billett, og vente i omtrent tre timer, før jeg fikk komme meg på et fly. Tida ble slått ihjel med film på laptopen, Hitchikers Guide to the Galaxy. Merk ironien...

Så kom jeg til Gardermoen. Mens jeg stod å ventet på baggasjen, merket jeg at det rumlet i magen. Hadde ikke spist mengder av mat til frokost, og dermed meldte sulten seg. Jeg tenkte at jeg kunne kjøpe meg noe før bussen. Jeg hadde god tid... Men baggasjen lot vente på seg. Det var da voldsomt, tenkte jeg, og minnet meg selv om at den samme kofferten ikke kom frem dit den skulle hjem fra Thailand turen. Men, den kommer sikkert snart, og jeg kanskje ikke å kjøpe meg mat, men jeg rekker sikkert flybussen selv om klokka nærmer seg flybusstid.

Så stopper baggasjebåndet. Ingen baggasje. Jeg går og registrerer baggasjen min savnet og får beskjed om å bare skjekke det andre baggasjebåndet før jeg går. Og der ligger den. Jeg har ikke stått på feil bånd, men baggasjen har kommet opp på feil sted. Jeg mistenker baggasjen min for å leve sitt eget liv. Uansett jeg mister flybussen, og må vente i ytterligere en halv time på Gardermoen. Ah.. det var virkelig ikke meningen at dette skulle være en dag der ting gikk glatt.

Nå har jeg kommet meg. Og jeg har kommet meg hjem. Dersom det skulle være noen tvil om det...

Thai thai thailand!

2006-08-06T18:31:00.000+02:00

Nå har jeg returnert fra Thailand. Og det har vært en flott tur, sammen med masse flotte mennesker.Familien min pluss en fetter og ei kusine drog sammen med 22 andre, og alle funka veldig godt sammen, og jeg tror alle reiste hjem med mer enn bare innkjøp i kofferten :) Ah.. jeg er i go' hjørnet! Tenkte jeg kunne dele noen ord og noen bilder fra turen.

Når vi kom til Bangkok var det varmt, omtrent så varmt som jeg trodde det kom til å være: helt på grensen til hva jeg takler. Varmen møtte meg som en vegg, det samme gjorde hippie-bussen vi skulle kjøre rundt med i Bangkok, den tiden vi var der. Aircondition er god å ha i buss og hus, når det er så varmt ute, men i denne bussen slo kulden ned over oss alle i en konstant vind. Jeg måtte faktisk ha med meg genser på de lengre turene. I Bangkok var vi på folklore show, så palass og tempel, fikk sydd oss kjoler og dresser hos skredder og shoppa i senter og boder. Også unnet vi oss deilig massasje på en litt fancy plass. Innendørs trær og "foss", orkideer i skål, the real deal. Vi hadde også en kjempemessig buffet-middag i toppen av Bangkoks høyeste skyskraper. I 78 etasje spiste vi og i 84 var vi ute (faktisk ute, med gitter for at ingen skulle finne på å falle utfor) for å se på utsikten.

En av de beste opplevelsene på hele turen var når vi besøkte et daghjem for barn i slummen. En av kirkene i byen driver det og omtrent 90 nydelige thai-unger kommer dit hver dag og lærer seg å lese og skrive og lærer om Jesus. Veldig sterkt å treffe dem, og de var så overveldende glade og smilende, og sang og lo og synes det var så gøy å få besøk.

Vi tok nattog til Ubon Ratchatani nordøst i thailand. Det var en stilig måte å reise på. Anbefales. I Ubon og rundtom besøkte vi noen kirker og misjonsprosjekter. Traff misjonærer sendt ut fra IMI og F2, noe som var spesielt gøy. Espen og Maria Tveten har jeg jo hørt om jevnlig på gudstjenestene i Fagerborg. På en veldig flott avsideliggende resort spiste vi middag sammen med dem, og senere besøkte vi et internat for thailandske ungdommer. Vi prøvde også å komme oss over grensa til Laos, men dit fikk vi ikke lov til å dra. Grensevaktene synes vel jeg så for skummel ut. Ellers opplevde vi noen heftige regnskurer, og bussen vår kjørte en stund gjennom oversvømte gater.

Til slutt på turen var det tid for Hua Hin, et sted hvor skandinavene var like mange som thaiene omtrent. Her var det flotte strender og lite fellesprogram, sånn at vi kunne slappe av og kose oss. Vi drog blandt annet til en elefantlandsby og red på elefanter i villmarken. Elefantene var kule, og den jeg og Jonas red på var aller kulest :) Den var ikke størst, den var ikke minst, men den flagra sinnsykt mye med ørene. Dumbo deluxe! Vi prøvde oss også på litt strandliv i Hua Hin, men ble avbrutt av en to timers lang skur. Først stod vi under et parytelt (legg merke til ironien) i pøsregnet i nesten en time og venta på at det skulle gi seg. Det gjorde det ikke, så med håndkle over hode sprang vi hjem med halen mellom beina, som det heter. Det blei mest bassengbading etter det. Nærmere heimen, i tilfelle regn.

Jeg har blitt glad i thailand. Selv om thailand ikke gjorde meg brun, så gjorde thailand meg rik, på vesker, putetrekk og opplevelser.

Allrai"thai"then...

2006-07-21T20:04:00.000+02:00

I morra den natt reiser jeg til Thailand. Kofferten er så godt som pakket, og jeg har forhåpentlig med meg alt hva jeg skulle trenge. Jeg håper det blir en fin tur. Det føles ikke helt som om jeg skal reise allerede i natt, men jeg innser det nok idet varmen slår imot meg som en vegg...

Her er et bilde av en spesielt vakker palme på stranda i Hua Hin. På denne (eller en annen, forhåpentlig like eksotisk) strande skal jeg bade, slappe av og bli noen nyanser mindre bleik.

Her er også et bilde av hotellet vi skal bo på i Bangkok. Ah.. det ser meget bra ut.

Av de tingene som står på programmet er det mye jeg ser frem til, blant annet skal vi "spise middag i 73 etasje i en skyskraper, for så å gå opp i 74 og se på utsikten...". Jeg ser også frem til thai-massasje. Jeg liker at folk knar på ryggen min, så det blir fint!

Jeg skal heller fortelle masse mer om opplevelser og utsikter og nedsikter når jeg vender tilbake. Ha det fint i Norge imens!

Siden sist...

2006-07-20T17:48:00.000+02:00

Mye har skjedd siden sist, siden sist er ganske så lenge siden. Mer enn ei uke, når jeg tenker meg om.

Jeg har jobba ei hel uke på sjugahaimen. Noe som gikk bedre enn man skulle tro, selv om det gikk i jobbing, soving og spising et par dager. De gamele er kule og sier så mye gøy. Man trekker på smilebåndet både titt og ofte. Også blir man glad i dem også! Også jobber jeg sammen med mange koselige folk. På fredagen hadde kjøkkendama; Teodora, ho lille til venstre, diska opp med mat fra filipinene. Yummy! En aldri så liten frynsegode...

Holmehangouten og en tur til monicas bollefest og middag hos katrine med påfølgende kafébesøk kan nevnes som noen høydepunkt. Jeg har stort sett sykla til jobb i år, og det er jeg ganske så fornøyd med. Og to ganger har Helene vært med. Den første ganga regna det helt grusomt, den andre dagen var det noe helt annet!

Så kom dagen som vi har lengtet etter. Grillfest i hagen, med glimrings vær. Det kom gledelig mange mennesker, og til dere som ikke hadde mulighet til å komme så var jo det himla kjipt da (Eventuelt *synd for deg* med syngestemme). Dagens overraskelse var Andrea, som kom sammen med Magnus, og hadde holdt oss (Katrine og meg selv) for narr i dagevis, for så å bare dukke opp på trappa, klar til fest. Katrine kunne fått varige mèn av nervehoppet. Haha.. man skulle ha filma det!

Ellers var det en hyggelig overraskelse at Håkon kom. Selv om entréen hans ble noe mindre sjokkerende. Grillinga gikk fint. Jeg greide nesten å fyre opp grillen selv, noe som var målet. Måtte innse at Tronds vise ord var nødvendige for å få goe gang, men intet nederlag, bare underlag. Eller...?

Jepp, og i denne uka har jeg jobba. Gått min første nattevakt og neste dødd på meg av trøtthet. Fytti så trøtt man kan bli sånn rundt klokka halv fem om natta! Rullegardinøyelokk for å si det på den måten. Også har det gått opp for meg at det er svært få dager til jeg drar til Thailand. Ugg ugg, jeg må pakke snart...

Holme-hangout

2006-07-11T15:41:00.000+02:00

"Bli med på holme-hangout!"

Det var oppfordringen fra Reidun og Kjetil på søndag. Anledningen var Reiduns bursdag, og feire feire som det seg hør og bør, eller hva det nå heter. Og i går kveld var jeg klar for litt feiring, litt holme-hangout, Jeg var ganske sliten etter jobb, men kom til fornuft og nyvunnet energi. Katrine henta meg også, og det gjorde prossessen så smertefri at det ville jo vært ren dårskap å ikke la seg rive med.

Vi møtte opp på kaien ved Godalen (Nå husker jeg plutselig ikke hva det heter der). Kjetil ventet der med båten, og skulle kjøre oss til hytta til Kjetil, hvor Reidun, Marianne, Elisa og Ole allerede ventet. Båtturen var humpete og resulterte i en "drukna-katt-katrine", og Helene satte seg skrevs over hullet bak i båten, som plutselig bestemte seg for å sprute kraftig oppover. Helene ble våt, for å si det sånn.

Vel fremme på øen, i strålende sol, var det tid for full grillings. Good stemning, selv om bålet/grillen var plassert i det lille som var av skygge på svaberget. Kjetil prøvde seilbrettet, men vinden tok kvelden akkurat idet han kom ut i våtdrakt. Vannski ble en suksess av en helt annen kaliber. Fyttifeite, det gikk fort. Med innene om min egen lille ferd på vannski for et par år siden godt plantet i bakhodet, var det aldri aktuelt for meg å prøve vannski-lykken.

Den gang kom jeg for det første ikke opp på vannskiene, og for det andre fant jeg det for godt å klamre meg fast i tauet som ledet til båten, og ikke slippe, selv når jeg ble dratt under vann i et vanvittig dragsug. Hehe.. kanskje jeg skal være glad jeg fremdeles puster den gang i dag. Jeg trokke jeg tenkte helt logisk, der båten drog meg gjennom Hafrsfjorden som en forvirra fist på kroken. For jeg innser nå, det eneste rette ville være å slippe tauet... Men men, vanskelig å gjøre det om nå!

Jeg hadde en super kveld og er kjempeglad for at jeg fikk bli med på denne kjekke kveld. På vei tilbake var det min tur til å sitte bakerst til venstre i båten (Der hvor Katrine satt på veien til øen). Det var min tur til å bli "druknet-katt-Miriam". Og kraftig vind og saltvann, satte prikken over i'en. Jeg blei søkk våt.

Omtrent like våt som jeg ble når meg og Helene sykla til jobb i dag morges. Nå er jeg stolt av oss :) Da regna det hunder og katter / veldig mye. Du kunne vridd oss!

Koselig på kafé

2006-07-07T23:22:00.000+02:00

I går kveld var vi på kafé. Etter å ha kjøpt dusjjøøna (les: dusjhjørne) til leiligheten og en skål med jordbær kom Katrine, Helene og Marianne og fraktet meg til byen. Vi skulle treffe Trond der, på en kafé. Ham og noen kamerater. Det var skikkelig koselig.

Vi satt på en kafé i en del av byen hvor jeg faktisk ikke tror jeg har vært før. Husene var malt i sinnsykt kule farger. Skikkelig stilig strøk. (Ah.. alliterasjon. Dette skulle Molven fått med seg!) Her er noen søte bilder fra herligheten...

Marianne frøys litt, skulle hatt med boblejakka til Christina, Trond og Helene delte teppe på kjærestevis, Helene kjøpte en nøttete kake som hun ikke kunne spise, Tronds kamerater ble skremt av en katt. Selv snufset jeg nok en hel del, men mest av alt nøt jeg koselig selskap og en eplemost med isbiter.
Nam.

Også hadde jeg det fint, og tenkte at gurimalla så gode venninner jeg har! Jeg er så glad i dere alle sammen, og det gjelder dere som ikke var med i går også. You know who you are!

I kveld har vi hatt spillekveld hos meg. Rummy - med dertilhørende kulturhusminner fra Kongsgård og Kenneths "pshhj" spill. Det er en vinner...

Allergifrustrasjon!

2006-07-06T13:45:00.000+02:00

Jeg blir sint. Veldig sint. Jeg merker at øyenbrynene mine trekker seg sammen når jeg tenker på det, og jeg får et morskt ansikt. Men så, akkurat idet jeg trekker disse øyenbrynene sammen kommer det over meg, nok en gang. Et nyseanfall, hvor det ene nyset overgår det andre i både lydstyrke og utadrettede spasmer. (En vakker (ehmm...) dag kommer jeg sikkert til å slå ned noen, med en arm som er ute av min kontroll...

Det hele begynner som en liten kilende anelse i nesen. Så sprer det seg, og jeg merker at øynene blir med på laget til den kilende nesen. Tårekanalene hiver seg på, for så å alarmere åndedretten, som da trekker et dypt pust. Så er det igang. Ingen vei tilbake. Det er bare å la det skje. Og som regel skjer det ikke bare en, to eller tre ganger. Jeg tror muligens jeg er rekordholder i kjedenys.

Det er denne kilingen som gjør det. Og det er mye som kiler i nesen min. Luktene på Friheim for eksempel, de er ganske streke, og kiler godt. Også buskene som blomstret i Oslo i mai. Men mest av alt kiler det nå, når pollen er ute og flyr og er på jakt etter et uskyldig allergisk offer. Medisiner har jeg jo, det er ikke det, men de ser ikke ut til å ha den samme effekten som jeg innbilte meg at de hadde i fjor..

Løsningen. Hadde det bare vært en løsning. Så langt jeg kan se, er det bare å beholde nesesprayen på nattbordet, ha snytepapiret lett tilgjengelig, og advare folk så snart det begynner å kile i nesen.

Ironisk nok, tenker du kanskje, har jeg bilde av en fugl som nyser, rett etter et innlegg om dumme fugler. Vel, kanskje parallellen er at jeg synes allergien min og fugler er omtrent like dumme.

Usedvanlige dumme fugler...

2006-06-30T01:53:00.000+02:00

I det siste har jeg, og flere med meg, lagt merke til at det er utrolig mange dumme fugler ute og flyr for tiden. Jeg har forsåvidt ikke innsyn i fuglers IQ sånn på generellen, men min teori er at de den siste uka har mistet mye vett. Bare i løpet av noen dager har jeg sett så mange påkjørte fugler. De ligger strødd, som om de ikke har noenting annet på agendaen enn å bli påkjørt av biler.

Spørsmålet mitt må da bli; hvorfor flyr de så lavt? Hva er det her nede som er så interssant at de ofrer liv og helse for å oppsøke det. I går var det en gedigen måke som nektet å flytte seg fordi den hadde funnet en halv loff i veien. "Denne loffen er min" tenkte den nok, "og ikke søren at jeg skal skilles fra denne godbiten". Men hva er en slik godbit verdt, hvis du ender opp i flat tilstand i grøftekanten... Ikke det spor! I dag var det en liten spurv som plent skulle bli på bakken, grunnet noe rosa han/hun hadde i nebbet. Jeg må innrømme at det så attraktivt ut, men ville jeg blitt stående på togsporet med en sjokolade i hånden dersom jeg så toget komme imot meg. Svaret er jo åpenbart. Sjokoladen måtte ofres.

Det er tydelig at fuglene ikke vet sitt eget beste. Og konklusjonen min er slående. Fugler har ikke nok utdannelse. Fugleskolesystemet svikter på mange områder. Det er ikke tilpasset opplæring, liten vekt på praksis og altfor liten oppfølging i arbeidslivet. Fuglelærerne burde skamme seg. Sånt blir det roadkill av. Her må det reformasjon til, om ikke revolusjon! Jeg lurer på om det er noen som har skrapet den punkterte kråka av asfalten på veien til jobben...

Reiduns dag!

2006-06-24T12:59:00.000+02:00

Søte Reidun skal gifte seg med sin Kjetil neste lørdag, og i den anledning stelte et knippe Vigå-jenter, med Monica i spissen til et utdrikningslag. Et utdrikningslag av den milde, snille typen. Med mange koselige momenter.

Reidun måtte innledningsvis ha blinde-smake-test, hvor hun spiste noen greier som jeg ikke tror hun var særlig begeistra for. Men ho beit sammen tennene og spiste både fetaost og cherrytomat. Men en grønn oliven fikk ikke utspilt sin rolle, og endte vel som føde for gresset utenfor domkirken eller noe sånn.. Men god innsats Reidun. Noe som førte til restauranten av hennes valg: La Piazza. Good stuff!

Ikke før maten var ferdigspist bar det videre til La Piazzas nabo. Og da snakker jeg ikke om utestedet Checkpoint Charlie (for Helene har vært der før), men studioet på jobben til Jonas. Her blei Reiduns evne til å leve seg inn i ulike situasjoner satt på prøve. Og ikke minst hennes evner til å ha på seg vampete klær. Du store min, så flink hun var. Lite sjernert og herved foreviget på film. Vi satser på at bildene blir akkurat så nice som hun så ut som der hun lå lugubert belyst på skinnfellen i studioet.

Etter at hun hadde blitt knipset bilder av en stund, kledde vi alle oss opp. Katrine som uteligger har til og med sneket seg med på det fine bilde av Reiduns posering. Stikkord for fellesposeringen: Pyramide, ballongfjes, skinnfell og pels, heia canada, og slutty Rai Rai.

Så var det duket for jentekveld som man aldri har hatt det før - hjemme hos Helene. Med de mest sentrale ingrediensene: Puter :), brownies og is, film, masse lått og løye, og prat om gutter og brylup (for det meste Reiduns bryllup :o) ) Masse gøy, selv om kvelden for min del endte i et eneste stort snufs.

Attentatforsøk!

2006-06-24T01:20:00.001+02:00

I dag tidlig, da jeg som jeg bruker å gjøre, syklet til jobben min på Tasta sykehjem, skjedde det noe som ikke har skjedd de andre gangene jeg har trødd meg avgårde mot bleieskift og rompevask. Min teori er at jeg er blitt utsatt for et attentatforsøk. Mislykket sådan, for jeg sitter jo her, i levende live. Men det er bare såvidt.

Jeg syklet nedover en grusbakke i et litt avsideliggende område ved Friheim/Stokkavannet, da jeg plutselig innså at noen hadde strukket et strømgjerde tvers over veien jeg syklet på. Jeg hadde ganske god fart, for vanligvis har det ikke vært noe strømgjerder slengede rundt på disse kanter. Det gikk fort opp for meg at farten måtte reduseres betraktelig, skulle jeg unngå å styrte inn i strømgjerdet. Og om jeg lyktes i denne prossessen kan raskt avkreftes av noen gode skrubbsår på kne og albue, og noen skikkelig gode "barn-som-har-veltet-på-sykkel-og-fått-grus-i-hånda" sår.

Nå sitter jeg igjen i sjokk og vantro. Hvem er det som er ute etter meg? Hvem vil meg så ille? Hvilke konsekvenser kunne ikke dette fått dersom min reaksjonsevne hadde vært noen hakk dårligere... Akk, jeg tør ikke engang tenke tanken.

I natt jäg drömde nögot...

2006-06-21T12:40:00.000+02:00

I dag drømte jeg noe sært. Igjen.. egentlig. For jeg gjør ofte det. Det hender at jeg ligger å tenker, mens drømmen holder på, at jøjemeg, dette er sære greier. Men så pleier jeg å ha glemt alt sammen når jeg våkner. Men i dag vettu, i dag husker jeg alt sammen. Eller i alle fall sånn stykkevis og delt.

Det hele begynner med at jeg må finne en leieboer. (Ah, en drøm med rot i virkeligheten!) Enten kom det veldig få på visning, eller så fikk jeg en litt forvirra utenlending som ville starte IT butikk nedi bogstadveien. Det var en gutt i tjueåra, og han snakka ikke helt bra norsk, og i IT butikken på hjørnet var hele familien hans med.

Så var det lek i parken, der med NRK faktisk. Har aldri lekt der før, men jaja.. Lek blei det, noen ganske syke leker også, som jeg aldri har lekt før! Det involverte flyving, spretting og opp ned tendendser blandt mange kjente. Mathias var sjef på flyvinga. Men så, midt i svevet kommer jeg på at jeg har jo sagt at Silje kan flytte inn fra 1 august (fra sprø sveving til rot i virkeligheten). Så nå må jeg si opp den litt forvirra utenlendingen som har "lånt" en fiktiv (for jeg har jo egentlig ikke) stasjonær PC av meg til IT-sjappa. Ånei, tenker jeg.. det er mindre enn to måneder til 1 august. Jeg kan ikke si ham opp. Men så går det opp for meg. Han har ikke skrevet under på kontrakten ennå, så jess! det går greit likevel.

Når jeg kommer bort til IT-butikken hans ser jeg at både hans og min PC er koblet opp i masse ledniger, og den litt store og litt skumle onkelen hans er på besøk. Jeg trekker ham litt til side og sier at han blir nødt til å flytte ut. Den store onkelen hans kommer bort og sier "kaster du ham ut" (Fryktelig så stereotype folk blir i drømmer...) Jeg forklarer at jeg ikke ville gjort det dersom jeg ikke måtte. Og han kobler fra PC'en og blir med opp i leiligheten for å pakke. "Du må være ute innen fredag, for da reiser jeg fra byen.."

Akk og ve... Natten er brått over, og da kommer mamma inn å vekker meg. Klokken er halv 8 (natten er vel strengt tatt over, selv om jeg kunne tenkt meg å la den fortsette en liten stund til. Og da hadde jeg kanskje fått en konklusjon på historien omkring meg selv, den forvirra utenlendingen og den skumle onkelen hans) Men jeg må være våken, for det kommer en repreatørmann snart, som skal fikse oppvaskmaskinen.

Waki Waki.. rise and shine!

Skeptisk!

2006-06-17T11:59:00.000+02:00

Jeg er usedvanelig skeptisk til vaksinen jeg fikk i venstre arm i går. "Oppdatering av skolevaksinene" kalte hun den. Men jeg kan ikke huske at jeg noen gang i løpet av min skolevaksinasjonskarriere har fått så vondt i armen etter å ha tatt en vaksine. Vel kilte det da polioen blei satt i niende klasse, men aldri har jeg opplevd noe lignende. I går var armen min nummen og virket tung å drasse på. I dag føles det som om jeg har en verkende klump mellom albuen og skulderen, og armen kan knapt brukes til noe vettugt. Skeptisk!

Jeg er også skeptisk til min egen seng. Senga mi har en tendens til å knirke noe helt ekstremt. Og til vanlig synes jeg bare synd på Rebekka, som ligger vegg i vegg og hører hver gang jeg skulle finne på å røre meg i senga. Men i dag synes jeg litt synd på meg selv også. Jeg hadde bare tenkt å stå opp av den knirkende senga mi, men så plutselig brast sengebunnen. Er det mulig tenkte jeg, der jeg lå, med beina på vei ut av senga og resten av kroppen godt nedi hele sengekonstruksjonen. Det var fullt mulig. Med en verkende klump i armen, skulle det vise seg å være en utfordring å kravle seg opp fra hullet i senga og ennå vanskeligere å få ting på plass igjen. Mamma måtte assistere... Skeptisk!

Også er jeg ganske skeptisk til Kolumbus, busselsksapet som frem til i går har fraktet meg dit jeg skal, stort sett når jeg skal. Akkurat det var ikke problemet i går heller. Problemet knyttet seg til et spørsmål om overgang og spydighet. Jeg skulle til dette vaksinasjonskontoret ved sykehuset, og skulle bytte buss i byen. Vanligvis har jeg opplevd smertefrie bussoverganger, men denne gangen ble jeg møtt med et merkelig blikk når jeg fant fram billetten min og sa "Jeg skal til sykehuset". "Det går'kje" sa mannen. "Hæ, jammen... overgang... Jeg kjøpte denne billetten for et kvarter siden". fortalte jeg. "Me har'kje hatt øvegang på.. ja.. seks månar!" sa han spydig. Og fysjom som jeg blei provosert på mannen. Det hele resulterte i at jeg måtte betale 22 kroner til, som forøvrig et en blodpris på transport i lille Stavanger. Nå merker jeg at jeg er oppgitt over at jeg ikke bare tok beina fatt, det er jo virkelig ikke så langt fra sentrum til sykehuset. Mildt sagt skeptisk!

Have fun go mad!

2006-06-15T23:48:00.000+02:00

Bilde 1: Katrine, lettere henslengt

IKEA er ikke bare stedet for billige møbler, fiffige løsninger, og testvinnende batterier. Det er også stedet hvor gale mennesker som nettopp har vært i Kongeparken for mulighet til å boltre seg i perfekt harmoni.

Her lar jeg rett og slett bildene stå med enkle overskrifter.. Så kan folk legge til det de måtte ønske av tekst i form av kommentarer. (Hvilken fantastisk idé!)

Bilde 2: Vegar på badet

Bilde 3: Elisa, Katrine, Helene og rotter

Bilde 4: Imaginær tur med Travolta-bussen

Bilde 5: Rotte i vasen

Bilde 6: Upassende rotteaktivitet advekket

Kongene inntar Kongeparken

2006-06-15T23:27:00.000+02:00

Dagens happening var virkelig å dra til Kongeparken i lag med riktig så mange av de menneskene jeg er så glad i. Katrine kom med gratisbilletter til en ettermiddag i parken over alle parker, og hvem kunne motstå et slikt tilbud. Ikke vi! Det viste seg å være en god ting å ikke motstå. Ehm... ja, nemlig.

Været var nydelig, gratis mat, popcorn og brus lett tilgjengelig, humøret på topp, og ikke minst var aktivitetene mange. Noen av høydepunktene kort oppsummert;
- Elisas kommentar om drikkebegerene vi kunne fylle med all den brusen vi orket å drikke: "Se! 'An e vanntette.. åh. Nei..."
- Helene i bobbanen..
- Sprettebåtene. De som trakk oss opp, for så å sleppe oss ned i et luftig bysk før vi traff vannet i ett realt plask. Yeaj!
- Helene i berg og dalbanen..
- Vegar og Kenneth som pakk-esel
- Helene som dovakt, døra var ulåst, og Helene så ikke den lille jenta som plutselig bestemte seg for å åpne døra inn på doen der jeg skulle gjøre mitt fornødne. Hadde ikke kommet særlig langt i prossessen. Flaks for meg. Kunne blitt tatt med buksa nede for å si det sånn!

Ellers taler mange av bildene for seg selv. Spesielt synes jeg bildet av Katrine i båten utrykker et helt vell av følelser, inntrykk og opplevelser. Eller i alle fall et eller annet utrolig spesielt! Det var en utrolig skoj ettermiddag, masse latter og barnet i oss fikk utfolde seg i mer enn vi lar barnet i oss drømme om.

Til slutt gjenstår det bare å takke Katrine og det firmaet som hadde leid hele parken. Minnene vil sitte klistret på hukommelsen i lang tid fremover, og gratiseffektene vi mottok på vei ut vil muligens bli hyppig brukt...

Vigdel forevva!

2006-06-11T20:03:00.000+02:00

Sommeren har kommet til Stavanger. Etter en litt grå dag i går (forøvrig bare i Vigå, ellers så det ut til å være ganske så bra vær...), har det i dag vært strålende sol fra blå himmel og gradestokken steg fra 17 til 27 grader fra klokka 12.00 til 16.00. Så nå er det virkelig varmt her! Yeaj...

Når det er så varmt, er det ingenting som tilsier at man burde sitte innendørs. Og stranden er et bra sted å være. Med strandstoler, solbriller, kubbespill og vannmelon var det lite som kunne bli feil. Helene, Katrine, Monica, Anette og meg selv tok turen utover in the prime time of the day. Altså rundt 12.00. Kubbespill på strand er imidlertid en utfordring, og krever en helt annen form for presisjon, det må presiseres. Men morro er det uavhengig av underlag. Og i solen kan man tenke at; "jammen blir jeg ikke brun nå, mens jeg har det gøy og kaster denne pinnen på den kubben der borte ved de andre menneskene på det andre laget..".
Det er en fin tanke. Spesielt når jeg er hele nitten nyanser bleikere enn katrine, og sikkert tjuefem bleikere enn Elisa. Ah, hvordan jeg ser frem til å komme meg mer ut i sola og gjøre stadige avansement på bleikhetsskalaen...

Kenneth, Vegar og Elisa joina oss litt utpå dagen, og det var et flott tilskudd. Katrine og meg selv(med god hjelp fra Elisa) fikk en deilig revansj i Kubbespill mot guttene (dog ikke de samme guttene som vi tapte mot i stensparken, men det er jo bare en bagatell!). Vi knuste dem, rett og slett. Og det blei både seks-tårn og firpel-klink. Elisa hadde med seg fersken, som et flott supplement til Helene og Katrines vannmelon, og Monicas jordbær fra Joa. "Ska dåkkår ha fersken, come on, bare spis de opp, ta ein te!" Oh'mighty good. :) Volleyball i sanden er også gøy.

Til slutt vil jeg bare kommentere dette bildet av Monica. For det første er det tidenes feteste shorts. Og Baywatch faktoren over hele dama er til å ta og føle på (ikke bokstavelig talt, det vet jeg ikke om hun hadde satt så stor pris på). Det tredje som er ganske heftig er de tarmbakteriene som det står om på skiltet, som bare ødelegger hele den gode stemingen. Haha!

Bowling

2006-06-11T19:47:00.000+02:00

Nå er jeg hjemme i Stavanger igjen. Og det føles bra. Jeg tok toget grytidlig på lørdag morra, og det gikk overraskende greit å stå opp, og å komme seg på toget. Men merka etter mer enn sju timer på toget at det var en smule kjedelig.. Gjør det ikke igjen i morra, men muligens en helt annen gang, om det skulle passe seg sånn.

Det hadde vært så utrolig bra å kunne si at bowlingsuksessen fra mars gjentok seg i går, men der må jeg skuffe både meg selv og andre. Det blei ikke helt den samme poengsummen, selv om det tok seg opp litt i andre runde. Men så er jo bowling ganske festelig uansett. (spela d-da-da-d-da.. bowling..)Det er spesielt bra når man er sammen med de rette folka, og igår var jeg det!

Etter bowlinga blei det litt obligatorisk dansemaskin. Disse dansende damene (Helene og Monica) er så sinnsykt imponerende, jeg skjønner ikke hvordan det er mulig. Jeg tror ikke jeg kommer til å bestige en slik maskin noensinne. Jeg trives på sidelinja. Og helst med en rosa pistol i hånda. Det hjelper på selvtillitten.

Utpå kvisten drog en god gjeng bort til Monica for en real omgang "buzz". Det var veldig gøy. Og jeg merker at jeg er glad i slike konkurranse-spørsmål-vinnerinstinkt-poeng greier.

Sommeravslutning og luktende busk i bakgård

2006-06-07T00:41:00.000+02:00

Tirsdag kveld ble tiden for siste samling med ungdomsklubben ICHTYS i Fossum Kirke. Det var tid for grillings og bading på Stemmer'n... ("Hæ!? Veit du'kke hvor Stemmer'n er? Haha, Miriam veit ikke hvor Stemmer'n er!") For de andre som ikke vet hvor Stemmer'n er, kan jeg fortelle at det er i Nordmarka, Groruddalen, for nå har jeg altså vært der. Veldig fint sted, med vann til bading og land til grilling. Der er man virkelig ikke i byen lenger. Pørfekt...

Vi blei mellom 15 og 20 til grillinga, og det er kjempebra. Vel ankommet, ble grillene fyrt opp, og Madeleine og meg selv tok på oss rollen som grillmestere. en rolle jeg synes vi virkelig briljerte i, begge to. Vel ble det noen svidde kalkunpølser, og et par hamburgere som revnet på midten, men det satte ingen stopper for appetitten.

Guttene badet. Hopp, plask, hei og hyl. Flere av dem skrapte seg opp på bunnen, men de er jo så barske disse ungdommene. Psjh.. bare en skramme liksom... ikke noe å snakke om. Robin ble med dette bildet dokumentert i vinkel. Det var flere som hoppa og stupte, men bare han greide kunsten å feste seg til linsa idet han skulle bryte vannflaten. En prestasjon av dimensjoner. Derfor er det ham du ser her..

At det er siste ICHTYS samling før sommeren betyr at det nærmer seg slutten for midt og Madeleines samarbeid i Fossum. Vi har vært ungdomsarbeidere der sammen siden i høst, og det var vært veldig koselig. Det har vært gøy å lære hverandre og ungdommene å kjenne. Og det hadde ikke vært det samme uten Madeleine. Selv om konfirmantleiren i August gjenstår, har jeg lyst til å takke for et fin-fint år, Madeleine... Du er ei super jente å jobbe sammen med!

Så, når jeg kom hjem fra avslutningsgrillen gikk det opp for meg hvor fint det blomstret i bakgården. Og jeg tok et bilde av det også, bare sånn at du skulle få se. Og duverden som det lukter av denne busken også. Sakki, mine sensitive neseganger takler det nesten ikke.. men den er fin å se på, da!

Grill og kubbespill i Stensparken

2006-06-07T00:28:00.000+02:00

2 pinsedag ble feiret med grilling i Stensparken sammen med et knippe nydelige mennesker. Disse var selvsagt svært nøye utvalgt. Vi leker ikke pinse-grillsammenkomst, liksom! Hanne og Stig Øyvind hadde intitiativet og hvilket flott intitiativ det var! Så da samlet vi oss, rundt tre engangsgriller og tre saftmugger. Været var upåklagelig, litt kjølig i skyggen bare, og vi satt typisk rett bak et stort tre. Vi skulle hatt en saks! :)

Som nevnt nedenfor kjøpte jeg et kubbespill på vandringen hjem fra Storo, og kubb er alltid en vinner. Selv om man ikke nødvendigvis vinner. Det var tilfellet i dag. Det gikk rett og slett ikke veien. Pinnene fløy pent gjennom lufta, men hadde en lei tendens å ikke havne der vi kalkulerte.

Guttene mot jentene hørtes ut som en slik god idé, sånn i begynnelsen, men viste seg å bli en sann katastrofe. Vel, jenter, insatsen var det ikke noe å si på, og latteren satt jo løst. Så ingen panikk... Vi tar dem neste gang!

Jeg drog på fest etterpå, i Pilestredet. Der var det hu hei mange mennesker. Jammen godt at Øystein passet litt på meg. Hadde vært ganske fortapt uten ham å snakke med. Så hvis du skulle komme til å lese dette, Øystein; Takk skal du ha!

F-2 nachspiel på Storo

2006-06-06T23:47:00.000+02:00

På søndag etter endt F-2 og kirkekaffi-oppvask, drog jeg (i likhet med ganske mange andre mennesker) opp til Storo, for å fortsette søndags-festen der..

Hurtig Uno, eller hva det nå var de kalte det, skapte høy temperatur og liv i leiren. Makan til stressende spill, med full forvirring og kaos skal man lete lenge etter. Men jammen er ikke stress, forvirring og kaos ganske gøy av og til! Var Andrea som vant til slutt, tror jeg.. ikke godt å si, som sagt, full forvirring...

Katrine, Helene og Andrea hadde fotosession, bevæpnet med hva de fant i leiligheten på Storo og med sine innerste skumle fragmenter, forsøkte de å skape et farlig inntrykk.. Du kan selv bedømme hvorvidt du synes de lyktes. Nå skal det sies at det er vanskelig å legge til side den skjønnhet de alle tre besitter, så ikke la det tale imot dem!

Øystein var i slaget når det lidde mot natt. Som DJ og som danser bidrog han sterkt til at stemningen holdt seg oppe, da stadig flere av de beboende på Storo fant senga. Når mange nok hadde gjort nettopp dette, fant vi det for godt å gå hjem. Bokstavelig talt GÅ hjem.. Siste banen hadde gått, så vi tok beia fatt. For de som ikke vet hva det vil si å gå fra Storo til Majorstuen, så blir ikke dette særlig imponerende, og kan hende ikke så veldig for dem som vet det heller..

Men det som kan sies, er at det er første gangen jeg har gått fra Storo til Majorstuen og jeg kunne ikke vite hva jeg gikk til. Det er også mulig at jeg ikke var direkte skodd for anledningen. Det tok sin tid, en time kanskje, for vi gikk litt rundomkring, via Sandaker blant annet, som kanksje var en liten glipp. Men vi kom hjem til slutt. Bedre seint enn aldri, og skotøyet jeg gikk med var jo bare litt plagsomt! På vei hjem kjøpte jeg forresten et kubbespill, som jeg tenkte at jeg skulle få bruk for i Oslo, og jeg har på følelsen av at jeg har rett i det...

Dolly Dimple's damas historie

2006-06-04T12:10:00.000+02:00

I går var jeg på Dolly's med Andrea og Helene. Katrine var igjen hjemme, etter sin strabasisøse ferd hjem fra Afrika. Dolly er jo alltid en vinner, men det er ikke alltid at man drar derifra med store deler av livshistorien til servitrisen. For nå skal dere høre:

Det hele begynte med at vi la merke til at damen som hadde tatt vår bestilling satte seg inn i en av Dolly's gule biler, sammen med en Dolly Dimple's gutt, som tydeligvis skulle ut å kjøre pizzaer.

Og her er historien... Gutten, vi kan kalle ham Kåre, sa til jenta på bakrommet, vi kan kalle henne Birgitte, "Birgitte, jeg skal levere pizza til mor di, ehm.. nei, det var bestemor di, men ho bor jo i samme generasjonsbolig som du og mor di gjør" Kåre er tydeligvis allerde nå litt nervøs. "Vil du sitte på hjem eller?". Birgitte, som har vært betatt av Kåre siden han begynte å jobbe der i september i fjor, blir fra seg av begeistring og småløper ut i bilen uten å tenke på at hun nettopp har tatt vår bestilling og jo har forpliktelser tilknyttet sin jobb i restauranten. "Jeg blir med..." sier hun. Vi blir jo en tanke oppgitt. Hvor skal hun, og når kommer vår pizza?
Birgitte sitter og tenker på alle de gangene hun har vært forelsket tidligere, hvor alt har skjært seg, og snørr og tårer har vært resultatet. Den ene gangen, Hank, på videregående, som ikke ville komme på bursdagsfesten hennes. Ja, og Mitch, som bare var opptatt av bilen sin... Kåre kjører mot generasjonsboligen på Smedstad, ja for det er der den ligger. De går opp trappene til generasjonsboligen sammen, og Birgitte ser for seg at nå kommer hennes første kyss til å komme... Istedet sier Kåre, ennå mer nervøs enn isted: "Jeg har hatt et langvarig forhold til mor di og vi har tenkt å rømme til Hawaii sammen i neste uke. Jeg beklager å måtte fortelle deg det på denne måten...". Hele Birgittes verden raser i sammen, og hun smekker til Kåre, før hun tar den ene "nr 10. Bankers" pizzaen og heller den over ham, i den grad det er mulig å helle pizza over noen. Så tar hun Dolly Dimple's bilen og lar Kåre sitte igjen på trappen til genreasjonsboligen på Smedstad. Når hun ankommer Dolly Dimple's Majorstuen, er det nemlig bare Birgitte som sitter i bilen. Hun ser oppskjørtet ut, men når hun går gjennom lokalet er det tydelig at hun er litt stolt av seg selv. Men så er ikke det så rart egentlig, for hun har jo kjørt Dolly Dimple's bilen helt fra Smedstad uten å ha lappen...

Så kommer det en gutt, med grønn t-skjorte og pizza til oss.
Birgitte, Kåre og grenerasjonsboligen på Smedstad er allerde glemt.

Til slutt kan jeg nevne at bare deler av denne historien har rot i virkeligheten.

Bye bye Blindern

2006-06-03T17:33:00.000+02:00

I dag er min første dag som en fri student. Det vil si at i går ble semesteroppgaven min levert, og jeg har ikke lenger engelske romaner hengende over meg som sorte skyer, islamske retninger eller norsk-pakistanske muslimer som skal leses om og heller ikke flere ord som må skrives. Jeg skal heller ikke opp på Blindern mer i vår. Synet av Blindern kan bare bli et vagt minne nå i sommer, og tanken kjennes igrunnen ganske fin ut. Nå er alt som kan gjøres gjort, og det gjenstår bare å vente..

Men mens man venter kan man jo ha ferie! Det er spådd nydelig varm vær i pinsen, og det er allerde mulig å se at noe godt er på vei... jeg gleder meg til å komme heim til Stavanger, noe jeg kommer til å være om nøyaktig en uke. Dere som er der hjemme kan bare begynne forberedelsene! :)

Hadde forresten visning i dag. Tre koselige jenter var på besøk og inspiserte. Ja, for jeg skal dele leiligheten med et nytt menneske, i og med at Kjerstin skal flytter ut i løpet av sommeren. Jeg ser lyst på livet og håper å få bo sammen med ei riktig så trivelig jente det neste året. Dette blir bra...

1000 og en trapp

2006-05-31T15:45:00.000+02:00

Det er ikke lenge før du ser meg svevende opp enhver trappebestigelse, nett slik som supermann. Jeg bor jo høyt oppe til vanlig, og har begynner å bli vant med disse 90 trappetrinnene som fører opp til døra mi. Men i dag har jeg overgått meg selv, hva antall trappetrinn på en dag angår.

Jeg har sittet eksamensvakt for noen stakkars privatister som har skrevet nynorskstil i seks timer. Det er forresten litt stakkars meg også, for seks timer er lenge å sitte i et varmt rom i femte etasje med veldig tett luft. Men nå kan jeg ikke si at jeg har sittet stille i dette tette rommet, jeg har holdt meg i aktivitet... For da to av fire vakter var dårlige til beins, måtte jeg og han andre fyren springe opp og ned om lag 100 trapper hver gang en sjel skulle på do, på røyk eller på luft. Det kjenner man i beina etterhvert, vaffal når de tissetrengte, røykesugne og vondt-i-hodet-rammede kommer på rekke og rad. Jeg kan skryte på meg over 1000 trapper i dag, og flere skal det bli, for jeg tenker meg en tur ut av leiligheten i løpet av kvelden, og jeg må jo opp igjen hit :)

Eksamen og AaFK

2006-05-30T18:46:00.000+02:00

Det har blitt mye orange for tiden.. På fredag var det disse ungane på trappå (hehe.. de som vet hva jeg snakker om kan le litt nå!)
Og i går, mandag hadde jeg eksamen i Engelsk litteratur. Jeg har gruet meg veldig til denne eksamenen, fordi det har vært veldig vanskelig å lese til den. For pensum er jo bare en heil haug med bøker, noveller og dikt, men likevel så må man kunne masse om verkene, om tematikk og alt sånn.. Nå skal jeg hverken kjede meg selv eller dere med flere detaljer. Det har uansett ikke vært det gøyeste faget å lese på, og desto deiligere er det å være ferdig med eksamenen. Lite som var orange her, så hvor kommer dette orange inn i bildet, tenker du kanskje?

Da kan jeg opplyse om at rett etter eksamen drog jeg og møtte Andrea, Helene, Lars Eivind og en haug med andre Ålesundsupportere og var med på fotballkamp mot Manglerud star på Bislett. Johannes var der også, men han er jo strengt tatt ikke ålesundsupporter... Kampen var heller kjedelig, og endte 1-1, og jeg frøys litt, grunnet litt for lite påkledning, men det var ganske morsomt å se på engasjementet til de plenty med sunnmøringene som gaula, hua og hoia...

Nå er det tid for oppgaveskriving. Islam i Frankrike og Norge står på tapetet..

Suburbia, soul, salat og Storo

2006-05-27T13:23:00.000+02:00

Gårsdagen begynte med at jeg møtte Katrine og Andrea for tidenes ringerunde. Vi ringte rundt til utallige organsiasjoner, foreninger og menigheter for å selge stands til det smashing arrangementet "Ny i byen" som skal arrangeres for nye, så vel som gamle, studenter i Oslo til høsten. Åja.. leksa blei godt innøvd i løpet av telefonsamtalene. Ikke bare var det mange som skulle ringes, men vi blei jo satt over til nye mennesker hele tiden, og da måtte det hele sies en gang til... Mange var positive, så da var det igrunnen helt greit å ringe rundt. På vei hjem fra Holbergsplass, der vi satt og ringte, ble jeg omtrent overfalt av en blind mann. Enten det eller så var det omvendt. Han stakk vaffal blindestokken sin mellom beina på meg så jeg måtte gjøre et mindre elegant byks oppover Bogstadveien. Både jeg og den blinde og flere andre tilstede var lettere sjokkert. Når jeg kom hjem, muligens med varige men fra "den blindes" behandling, var oppgaven å lese ut "The Buddah of Suburbia", en bok som forøvrig får meg pinlig berørt, og som jeg derfor etter hvert sluttet å ta med på T-banen. Best lest i ensom tilstand for å si det sånn. Det blei også litt tid for å sortere litt papirer, slik at helgens litereatur repetisjon vil gå så glatt som mulig. Glatt er ønskelig!

I femtiden bare det ned til byen, for Soul Children festival konsert utenfor Oslo S. Katrine, Andrea, Helene og Lars Erik og meg selv møtte opp for å høre på en heil skokk med orangekledde unger.De stod i trappene opp fra "plata" og sang til fengende rytmer. Vanskelig å ikke bevege på seg.. Eline, Andreas og Ida stod sammen med ungene, også de i orange. Flinke var de!

Etter konserten drog vi til Lilleaker. Målet var kafeen der Miriam jobber (ikke meg, Miriam, men ei aen Miriam, som forøvrig også har rødt hår, men som er fra Flekkefjord og jobber på en kafé på Lilleaker). Det var et utrolig scharmig sted, med butikk og kafé i skjønn forening, masse blomster, utsalg av brødmat og oster, kokebøker, pyntegjenstander og kjøkkenutstyr. Også så pent det var.Og god kakao... Vi kosa oss
litt her, før vi var med å rydde og stenge, og rettet nesen mot kveldens destinasjon; Storo. >Miriam sendte med oss rester fra dagens kafédrift, så på trikken blei det festelig bespisning av noen fantastiske salater. Morro var det...

På Storo var vi invitert på pizza hos Magnus og Håvard (vanligvis er det også hos Lars og Øystein, men de var ikke hjemme i går). Der var stemingen god og latterfrekvensen høy. Moralen er at man bør ha hund, snekker er ikke det samme som tømrer, elefanter som leier hverandre i halen er ikke perverse, Arne Bendiksen synger "jeg vil ha en blå ballong" og en sykkel blir ikke billig selv om hjulene er tynnere... Rett over midtnatt måtte festen en ende ta, for at vi skulle rekke siste bane hjem til sengene våre.

DaVinci koden, hula hula og repetisjon

2006-05-25T12:15:00.000+02:00

I går kveld var jeg på kino og så "DaVinci koden", og her vil jeg først komme med en liten kommentar eller to. Det er sjelden jeg har sett en film jeg har hatt mindre forventninger til. Jeg tenkte at den ikke kom til å kunne fange det spennende med boka, og på mange måter så ble min mistanke bekreftet. Handlingen raste fremover med voldsom fart,og man fikk liksom ikke tid til å fordøye den ene scenen før man var langt inni den neste. De lange "oppklarende" samtalene ble heller ikke så troverdige som i boka, fordi man følte en større grad av hastverk i filmen. Nå har vi dårlig tid dere... hupp hupp!

Og så da, etter å ha returnert etter kinoen, og igrunnen kommet meg godt under dyna også, begynner hula hulaen. Crap altså.. men all føde intatt i umiddelbar fortid kom porsjonsvis i retur. Ikke noen heldig situasjon. Så morra-kollokvien min blei avlyst og jeg har heller ligget i sengen og lest i den siste av romanene på pensum. Nå står repetisjon for tur, av både litteratur og muligens nattens do-turer...

Lysere tider

2006-05-22T17:08:00.000+02:00

Nå har det regna sammenhengende siden mandag i forrige uke, kanskje med unntak av noen minutters opphold i går morges og i dag tidlig når jeg gikk til skolen for å ha eksamen. Men når jeg skulle tilbake igjen var det ingen bønn. Øs pøs, våte bukser til langt opp på leggen, og blaute sokker. Usj, ikke deilig, det kan jeg fortelle deg. Det lønner seg ikke å ha sko med mange små hull på toppen som en del av designen, ikke når det regner.

Nå håper jeg snart det går mot lysere tider, litt mindre regn og litt mer blå himmel. Vel er det blå himmel der ute akkurat nå, når jeg titter ut av et vindu, men jeg vil ikke få for store forhåpninger. Velger bare å gå å håpe og tro at det vil blir sumar igjen...

Suplais suplais!

2006-05-21T22:10:00.000+02:00

På lørdag var tiden inne for å feire Helenes bursdag. Vel ble det ropt hipp hurra for henne allerede på 17.mai, som jo er dagen hennes, men det var kanskje av litt andre grunner også. Så lørdag ble liksom hennes dag, og ikke hele landets dag.Etter initiativ fra Andrea og Katrine (festkomité numero uno) var vi om lag 20 mennesker som i lengre tid hadde skjult Helenes fest for Helene. Ho kom uvitende hjem fra jobb lørdag kveld og tordde ho skulle på Grand Prix kveld hos meg. Men det skulle hun jo ikke! Festen var preget av kjekke gutter i dress, og pene jenter i løvli antrekk. Sånn blir det pen morro av...

Før Helene kom var spenningen til å ta å føle på. Visste ho om det? Kunne ho se mennene i dress gjennom rododendroen i hagen når ho kom opp mot leilighetet? Kom ho til å være så trøtt at ho ikke orka den heftige festingen vi hadde foran oss? Spørsmålene var mange, og forble ubesvarte til ho kom gående opp i fager stil opp Harald Hårfagresgt (tog du an?).

"Nå kommer hun, nå kommer hun, åhnei, nå så ho opp hit, jeg tror ho så meg!" Krise! Full panikk. Vel ankommet og noe preget av situasjonen fikk hun servert tidenes mest innledningsvis haltende bursdagssang (hva var nå tonen, Lars Eivind?).

Deretter kunne det brake løs! Kjenner du Helene - Quiz, litt ligrettospill på gulvet, heftig "I-form" lesing (stort sett bare Øystein) og Grand Prix titting preget kvelden. Monstrene vant, og sannelig ble ikke de to bildene jeg fikk tatt av bursdagsbarnet utrolig uskarpe. Beklager Helene, det må være noe galt med belysingen/fotografen/batteriet/blitz-ikke-blitz, for du er jo klar som dagen sånn ellers!

Så var en lang feiring over, og med mengder av kaker og kaffe i magen (ikke så rent lite på kjøkkenbenken) så folk seg nødt til å ta kvelden etter hvert. Men jammen var det koselig. Jeg kosa meg!

Tipper jeg ikke kommer til å kose meg fullt så mye i morra formiddag, når jeg sitter å vrir av meg kunnskap, eventuelt mangel på kunnskap, om islam.. Skal bli fint å bli ferdig med den eksamenen. Løveli! Fred på jord!

Verdig idol vinner!

2006-05-19T23:24:00.000+02:00

Hvis du kjenner meg, så vet du at jeg liker idol. Hu og hei, prima underholdning! Og i kveld har jeg vært vitne til at min favoritt gjennom, tja.. omtrent hele konkurransen vant hele greia. Det gjør meg i godt humør. Så nå er jeg i godt humør. Litt kvalm er jeg, for jeg har spist chips og sjokolade, men jeg er i godt humør. Aleksander heter karen som har sunget seg til å bli min favoritt, og det gleder meg stort at han vant. Klapp i hendene av glede! Så får man håpe at han får lov til å lage en bra plate, og at han kan fortsette å synge nydelig i lang tid fremover. Gratulerer Aleksander!

17. mai er vi så glad i

2006-05-17T22:49:00.000+02:00

Og det stemmer i år også... Men det litt sure og kalde været gjorde årets 17.mai til en relativt frossen opplevelse. Hvertfall ville mine ti tær kunne bekrefte dette. Regn, og grå himmel, intens paraplykrig og frosne tær er noen av dagens hovedingedienser. Men det er nå også mye bra å ta tak i. Til alle dere som ikke så kongen, dronningen, Haakon og Mette-Marit i levende live i dag, kan jeg for eksempel rette en stor hilsen til fra dem!

Først var det 17.mai frokost hos Katrine, Helene og Andrea.Jeg skulle komme bort klokka åtte, men var litt sent ute, så rett før jeg nådde bort til deres hus fikk jeg en melding som spurte om jeg fremdeles sov. Det gjorde jeg ikke. Etter en herlig frokost og litt kaffeslaberas og en kort fotosession (Katrine: "Kan me ikkje ta noen bilder før me blir stygge?") drog vi ned til byen, paraplyene allerede fremme og oppe.

I byen møtte vi Lars Erik og fant oss et passende sted i bakken opp til slottet, hvor utsikten til toget ville bli spesielt fin. Når paraplyene senere skulle poppe opp på alle kanter, viste det seg å bli heller vanskelig for meg å se bra, og jeg ble litt irritert på en dame som helt sikkert gikk inn for å stikke ut øynene mine med paraplyen sin.

En liten strek i regningen altså, men for all del, det ble mye tog å se. Vi gav oss etter at skole nummer 62 - Slemdal (praksisskolen til Andrea) hadde passert. Da var det på høy tid å bevege på seg. Etter en liten tur i retning Aker brygge for å treffe de fire hyggelige guttene fra Klepp, ble det lagt inn en snarvistitt til Misjonssalen (vi ankom omtrent når opplegget der var ferdig, så det var ikke så veldig mye å henge der for, men akkurat nok til at vi ble en stund. Godt å få sitte ned litt...).

Så skulle jeg ta en liten pust i bakken, eller i leiligheten om du vil. Det var deilig å slappe av i et par timer. Lysten på pølser (usj, ikke pølser) og is (brrr, ikke is) og vandring (ouch, vonde tær og føtter) i byen var ikke så stor, så valget var lett. Men så i kveld har jeg vært hos Lars Eivind, vært sammen med koselige mennesker, spist god sjokoladekake og hatt det veldig fint. Så, ja, alt i alt en bra 17. mai i hovedstaden, selv om jeg nå godt synes at det kan bli varmt og sol neste år...