På påskefjellet

Før vind, før stormfulle kast, før snøstorm og dårlig sikt, før folk begynte å gå seg vill og trengte assistanse - før alt dette var jeg på fjellet. Og da var det helt fantastisk.

Sola skinte fra tidlig til sent og snøen var hvit og fin... Og når man kan legge på litt kortspill og brettspill og familiekos kan det sjelden bli så mye bedre.

Mamma, pappa og meg selv hadde en tur til Lakkenstova, ei DNT-hytte som ligger en hyggelig skitur unna hytta vår på Ljosland. Selv om jeg jo merker at jeg ikke står ofte på ski (når mamma traff kjentfolk i den værste utforbakken, var det umulig for meg å få stoppet for å si det sånn...), så var det veldig kjekt.

To kveldsturer i måneskinnet sammen med pappa og David var også veldig artig. Da var det nypreparert løype og raka vegen. Utrolig fascinerende å gå på ski om kvelden, i mørke, sånn i utgangspunktet - men godt belyst av en fantastisk måne.



Til slutt vil jeg dele to episoder med dere.

1. Mitt fall i bakken. Jeg tok et stupe-kråke-se-skikkelig-dum-ut på grunn av ei dame som kjørte skikkelig seint. Min turbo kom litt ut av kontroll, på en måde.. Vel, enden på visa blei at jeg lå i snøen med en ski på den ene foten, masse snø på innsida av slalåmbrillene og inni jakka. Det tok litt tid før jeg var sikker på om det hadde gått bra. Takk til den snille gutten som omsider kom nedover med min ski nummer to.

2. Mammas nye klokkeradio. Mamma fikk klokkeradio fra bokklubben. Med anvisning for temperatur og dato og alltingen. Et øyeblikk trodde jeg nesten det var et barometer også. "Hvordan vet den egentlig at det er sol ute?" spør jeg. Hvorpå mamma og Rebekka ler rått. What? tenker jeg. Faktum er at SUN på en radioklokke som regel betyr SUNDAY og ikke SUN som i "sol ute".

Summa summarum - som en lærer av meg pleide å si:
Før kortspill kan jeg umulig gå belyst på grunn av min turbo og barometer ute.